Får over 200 avdragsfrihet-søknader i uken

− Det har tatt tid før rentehoppene trer i kraft, og derfor merker mange renteøkningene først nå. Så, det at vi får flere søknader om avdragsfrihet nå, er en vanlig og forventet endring i kundeatferden, sier regiondirektør Ole Gilje i Sparebank 1 SR-Bank til Rogalands Avis.

Fram til sommeren var det under 150 søknader om avdragsfrihet som tikket inn til SR-Bank i uken. Nå, derimot, får banken rentehopp over 200 søknader hver uke, en økning på over 30 prosent, og dette antallet har økt jevnt i takt med renteoppgangene.

− I utgangspunktet ikke anbefalt

Avdragsfrihet betyr at boliglånskunder ikke betaler avdrag på lånet i en periode, men kun betaler rentene. Dermed blir de månedlige betalingene på lånet lavere, men samtidig blir avdragene høyere når avdragsfriheten utløper. Innfrielsesdatoen på lånet er nemlig uendret, og kunden har da litt kortere tid til å betale det ned.

− Avdragsfrihet er i utgangspunktet ikke noe vi anbefaler, men det er et godt hjelpemiddel for lånekunder som har en forbigående utfordring med svekket likviditet eller økte kostnader. Vi anbefaler alle å ta kontakt med banken for råd før betalingsproblemer oppstår. Har kunden først misligholdt lån eller fått betalingsanmerkninger andre steder, kan dette påvirke om vi innvilger avdragsfrihet eller ei, sier Gilje videre.

Hos de fleste banker i dag kan du søke om avdragsfrihet i digital banken.

− Vi vet at ting går både opp og ned gjennom livet, og akkurat nå er situasjonen at rentene har steget mye på kort tid, samtidig som vi opplever prisvekst på omtrent alle andre områder også, sier regiondirektøren.

[ Boligene du kan kjøpe med sykepleier-lønn ]

Strammere lånepraksis

Også Norges Bank melder at bruken av avdragsfrihet økte i fjerde kvartal, og det forventes at den fortsetter å øke noe i første kvartal. Dette kommer fram i den ferske utlånsundersøkelsen deres, som baserer seg på kvartalsvise innrapporteringer fra landets ti største banker: DNB, Nordea, Danske Bank, Handelsbanken, Sparebank 1 SR-Bank, Sparebank 1 Østlandet, Sparebank 1 SMN, Sparebank 1 Nord-Norge, Sparebanken Vest og Sparebanken Sør.

Videre viser utlånsundersøkelsen at låneetterspørselen fra både husholdninger og foretak falt i fjerde kvartal av 2022.

Bankene rapporterte om litt strammere kredittpraksis overfor husholdninger, men praksisen overfor førstegangskjøpere var lite endret. Kredittpraksisen var om lag uendret for foretakene.

I tillegg svarer bankene at de har litt lavere utlånsmargin på boliglån, mens utlånsmarginen på foretakslån økte. Utlånsmargin er et mål på hvor godt bankene tjener på kundene sine.

[ Nå kan du låne mer ]

Tror rentetoppen kommer i mars

Torsdag 19. januar klokken 10.00 avholder Norges Bank årets første rentemøte, og det er knyttet stor spenning til om det blir nok en renteøkning.

− Jeg er nokså trygg på at Norges Bank denne gang kommer til å holde renten uendret. Det vil være i tråd med signalene fra forrige rentemøte, hvor det ble framholdt størst sannsynlighet for uendret rente på 2,75 prosent, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank.

Dette begrunner han med at kommende rentemøte er et såkalt «mellommøte».

− I en tid med mindre behov for renteendringer, vil vi trolig gå tilbake til normen om at renten holdes uendret på disse møtene og at den heller justeres på hovedmøtene, hvor det også publiseres en full analyse og oppdaterte anslag for veien videre i form av pengepolitisk rapport, sier han, og fortsetter:

− Det er større spenning knyttet til om Norges Bank kommer med nye signaler om renteutsiktene. På rentemøte i desember varslet de neste renteøkning i mars. Det tror jeg fortsatt vil skje, ettersom det ikke har komme uforutsette hendelser eller data. Jeg tror altså at rentetoppen denne gang nås i mars, ikke i juni som det har vært spekulert i.

[ Bjørnar (26) gjør flere smarte gjelds- og sparegrep ]

[ Så mye dyrere kan lånet bli i 2023 ]