Over 3 millioner batterier kastes feil hvert år: – Høy risiko

Rogaland brann og redning IKS, Renovasjonen IKS, Nordren AS og IVAR IKS med eierkommuner går sammen for å bekjempe branner som skyldes feil håndtering av brukte batterier.

Sammen har de jobbet fram en felles informasjonskampanje om batterier.

Se faktaboks nederst i saken for rett håndtering av batteri.

Etter plukkanalysen på IVAR sitt ettersorteringsanlegg på Forus i juni, estimerer de at over 3 millioner batterier kastes i restavfallet hvert år.

– Dette gjelder bare det som vi har registrert på sorteringsanlegget på Forus og som ligger i restavfallet der. Anlegget dekket ca. 350.000 mennesker (Jæren pluss Ryfylke) med sine sorteringstjenester. Hver innbygger kaster altså rundt 8 batterier i bosset hvert år, sier Rudolf Meissner, fagansvarlig for gjenvinning ved IVAR IKS, til RA.

– I tillegg kommer mengden med batterier, og produkter som inneholder batterier som ble funnet i mottakshallen for papir dagen brannen på ettersorteringsanlegget startet i fjor sommer, legger han til.

Han påpeker at det ikke er tilfeldig at brannvesen og renovasjonsfolk jobber sammen om denne kampanjen.

– Vi opplever altfor mange branner som tar utgangspunkt i avfall som er kastet, og i mange tilfeller starter brannen med et batteri. Her i vårt område har innbyggerne nok storbrannen på Forus den 22. juli i fjor i minne. Vi vet det ikke helt sikkert, men grunnen til at IVARs sorteringsanlegg brant ned, var trolig kortslutning i et batteri som lå i papiravfallet. Målet for kampanjen er å øke bevisstheten hos forbrukerne om at batterier er en spesiell gjenstand som må håndteres deretter. Men jeg vil også påpeke at vi ikke ønsker å skremme folk. Ingen bør utvikle batteri-angst på grunn av vår kampanje. Batterier er et trygt produkt. Men en tankeløs håndtering av utbrukte batteri kan få katastrofale følger, sier Meissner.

[ Gjenvinningsanlegget på Forus totalskadd etter brannen ]

– Tankeløshet

I kampanjen påpekes det at det er et tankekors er at de samme batteriene og elektriske avfallet først havnet under kjøkkenbenken, og så i bossdunken hjemme hos innbyggerne.

– Det utgjør en betydelig brannfare, og er noe vi må gjøre noe med. Nå som julen skal pakkes ned, vet vi av erfaring at mange produkter som inneholder batterier havner i avfallsdunken.

– Hva tror dere er noen av årsakene til at såpass mange batterier kastes i restavfall hvert år?

– Årsakene er tankeløshet og bekvemmelighet. Står man med et nettopp byttet batteri i hånden, ønsker de fleste å få det vekk umiddelbart. Dette er avfall. Da er restavfallsdunken oftest den mest lettvinte veien å kvitte seg med tingen. Dessuten ar det veldig mange som ikke er bevisst på at flere og flere produkter inneholder batteri. Det gjelder leketøy som rører på seg, det gjelder syngende postkort og blinkende sko og julegensere, for å nevne noe. Slike gjenstander er da etter endt levetid å anse som EE-avfall (elektrisk/elektronisk avfall) og bør håndteres deretter, nemlig leveres tilbake til EE-mottak i butikkene eller på gjenvinningsstasjon.

Han forklarer at sannsynligheten for at et batteri bli skadet på en måte at det begynner å brenne og eksplodere, egentlig er ganske liten.

– Men konsekvensen i form av storbrann og personskader er enorm. Liten sannsynlighet ganget med stort skadepotensialet, gir høy risiko. Så, hvis bare ett batteri blant de 3 millioner som havner i restavfallet her i Sør-Rogaland, forårsaker en storulykke med et skadeomfang på flere hundre millioner kroner, da er det verdt det å satse på denne bevisstgjøringskampanjen vi nå nettopp har startet.

Kampanjen starter opp lokalt i Sør-Rogaland, men målet er å spre budskapet utover hele landet.

[ Forus-brannen: Slik var det for brannmennene på jobb ]

---

Hva skal man gjøre med brukte batteri?

• a) Alle småbatterier bør i utgangspunktet oppfattes som avfall som må behandles på særskilt måte: Noen er miljøfarlige, noen er potensielt brannfarlige, og alle batterier har et gjenvinningspotensial i seg. De skal derfor ikke kastes i vanlig boss! Altså: Folk skal ta vare på dem.
• b) Alle butikker som selger batterier, må også ta imot brukte batterier. Det er lovpålagt. Noen butikker er ikke bevisst på det, men kundene har rett til å etterlate seg batterier i alle butikker som selger slike. (Og man trenger ikke å kjøpe nye batterier til gjengjeld der.) Også kommunene må ta imot brukte batterier. Noen kommuner viser da til gjenvinningsstasjonene i regionen, mens kommuner som Stavanger, Sandnes og Time har delt ut røde dunker til sine innbyggere for farlig avfall og elektrisk/elektronisk avfall, herunder også batterier.
• c) Folk bør lage seg en liten boks hjemme som er til for å samle opp batterier. Boksen bør være av ubrennbart materiale, altså gjerne av glass eller metall. Og den bør ha tett lokk. Et sylteagurkglass er et fint eksempel. Den boksen/det glasset bør du gjerne ha på kjøkkenet. Nå du skifter et batteri, putt det brukte batteriet i boksen. Når boksen er full, tar du den med til en butikk eller til en kommunal gjenvinningsstasjon, eller sett den inn i den røde avfallsbeholderen (Stavanger/Sandnes/Time).
• d) For å unngå fare for kortslutninger, eksplosjoner og brann på gamle batterier, vennligst sett en tape-bit på polene. Ved vanlige batterier holder det å sette tape på bare en side, gjerne på «+»-polen. Knappceller bør ha tape på begge sider. Også de firkantede 9 volts batteriene bør ha tape på begge polene.

Kilde: IVAR IKS

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen