Frykter at «sparegrisen» snart er tom

− Vi bruker fortsatt mer penger enn i 2019, selv etter inflasjonsjusteringer. For eksempel skulle vi tro at de som har høyest strømpris også har dempet forbruket, men det er ikke tilfellet. Vi har kun redusert sparingen, samtidig som vi forbruker like mye som før pandemien, sier Ine Oftedahl, direktør for datatransformasjon i DNB, til Rogalands Avis.

− De som tærer aller mest på reservene nå, er de med lavest inntekt. Selv om vi bremser forbruket, bremser vi fra et relativt høyt nivå, og tærer dermed fortsatt på oppsparte midler for å opprettholde forbruket, fortsetter hun.

− Bruker mer penger enn i 2019

Nylig avholdt kreditthåndteringsselskapet Lowell Norge en konferanse, hvor Oftedahl var blant foredragsholderne. Ifølge kommersiell direktør Kay Wågbø i Lowell, klarte en del å bygge opp økonomisk buffer gjennom pandemien.

− Restriksjoner på reiser, restaurantbesøk og annet gjorde at flere valgte å gjøre opp tidligere gjeld, og kanskje også opparbeide seg en buffer, sier Wågbø til RA.

Men nå er bufferen snart tom:

− En kortbruk som fortsatt ligger over normalen i 2019, i kombinasjon med reallønnsnedgang og et betydelig tøffere økonomisk klima, går hardt utover sparepengene våre. Mange nordmenn har likevel fortsatt oppsparte midler å tære på, men det er åpenbart at dette ikke er en varig løsning, sier Oftedahl i DNB, og legger til:

− Med tiden vil alle måtte justere forbruket for å komme i vater igjen. Det betyr at norsk næringsliv vil oppleve en innstramming i kundenes kortbruk, og dermed også i deres inntjening.

[ Frykter finansiell ustabilitet: − Blir trangt framover ]

Venter mer mislighold

Wågbø forventer at flere privatpersoner kommer i en situasjon hvor de misligholder sine økonomiske forpliktelser i tiden framover.

− Det begrunner jeg med at mange har lagt til seg nye kjøpsvaner, som de har vanskeligheter med å endre på kort sikt. I tillegg gjenopptas vaner fra tiden før pandemien brøt ut, samtidig som prisene på varer og tjenester øker i en takt som overstiger lønnsveksten, sier Wågbø.

Kay Wågbø forventer videre at den lave arbeidsledigheten vil bli satt under press.

− I sum kan nok mange selskaper forvente en redusert etterspørsel, samtidig som kostnadene er høyere grunnet inflasjon og økte renter. Vi ser en økning i antall konkurser og tvangsavviklinger, og at dette rammer selskap med flere ansatte enn tidligere, sier han.

[ Rente-grep du kan tjene tusenvis på ]

– Mye «småkrav»

Økonomene Hallgeir Kvadsheim og Lene Drange, blant annet kjente fra «Luksusfellen», var med å starte Inkassoregisteret i 2021. Dette er en gratis portal der brukerne kan få oversikt over inkassokravene sine og gjeld fra Gjeldsregisteret.

− Inkassoselskapene har bredere grunnlag enn oss, for vi er primært brukt av de som allerede har pågående inkassosaker. Men vi ser tydelig at mange av sakene til de som bruker Inkassoregisteret, dreier seg om forbrukslån og «småkrav», som treningsstudio og mobilabonnement, sier Kvadsheim til RA.

Sistnevnte tyder på at folk ikke sier opp tjenester og abonnementer, og så går det til inkasso når de ikke klarer å betale, ifølge ham.

Går ut over de unge

Det er nok de unge som merker at økonomien blir trangere før andre aldersgrupper. Unge har ofte mindre oppspart eller ingen økonomisk buffer, og treffes derfor hardt av både inflasjonen, renteøkningene og økte strømkostnader, ifølge Lowell.

− Foreløpig ser vi ikke en totaløkning i inkassokrav, det kommer nok først til våren, men inkassokrav for unge har økt i høst. De under 29 år har ikke så mye i buffer å tære på, og de klarte heller ikke å spare så mye under pandemien, siden de gjerne studerte og mistet deltidsjobbene sine, sier Kvadsheim, som for øvrig synes det er en interessant analyse DNB og Lowell legger fram.

[ Flere vil ha disse julegavene i år ]

Fått inkassokrav? Gjør dette!

Kvadsheim anbefaler først og fremst de som sliter med å betale regningene å få oversikt, for eksempel via Inkassoregisteret.com. Deretter må du finne ut hva som «brenner» mest.

− Får du inkassokrav, må du ta kontakt med inkassoselskapet umiddelbart. Der er det folk som kan hjelpe deg med å dele opp fakturaene. Ikke stikk hodet i sanden, da blir det bare dyrere og dyrere. Trenger du ekstra penger for å gjøre opp kravene, må du enten øke inntektene eller redusere utgiftene. Det er som regel ikke lurt å ta opp mer lån for å betale inkassokravene, sier han.

− Mange gjør det lurt i å justere skattetrekket sitt også, for flere av oss vil ha for høyt trekk i år grunnet økte gjeldsrenter gjennom året. Skattekortet baserer seg på gamle opplysninger fra 2021. Det er selvfølgelig ikke katastrofe om du ikke justerer skatten, for du får jo pengene igjen, men det kan være greit å slippe ventingen, avslutter Kvadsheim.

[ Julegave-triks sikrer deg kjempekupp ]

[ Disse appene «redder» alenemor Anette ]