35 bekker i Stavanger klare for laks, ål og sjøørret: «Mer fisk enn vi trodde»

En stor kartlegging viser at det er store muligheter for å øke fiskebestanden, dessuten svømmer det mye levende fisk mot strømmen i bekker innenfor kommunegrensene også i dag. Det er påvist sjøørret, laks og ål i overraskende mange bekker, konkluderes det fra byråkrathold. Møllebekken og Store og Litle Stokkavatn med sidebekker er sentrale i en mulighetsstudie kommunen har fått utarbeidet.

– Det er mer fisk i Stavangers bekker enn vi trodde. Omfanget har overrasket oss litt, sier Rune Askeland (MDG), leder i utvalg for miljø og utbygging (UMU).

Store muligheter

Kartleggingen har registrert kvaliteten på tilstand og utstrekning for fiskens leveområder, og hvilke inngrep som påvirker og begrenser fiskens naturlige utvikling. Av 48 bekker ble det påvist gyte- og oppvekstområder eller områder som kan bli det i 35 av bekkene (se faktaramme). 13 av bekkene er vurdert som ikke fiskeførende, og er ikke en del av restaureringsarbeidet. 20 av bekkene er blitt elektrofisket for å undersøke fiskeartene, og det er fjernet 800 kilo plast og søppel. Mulighetene for å øke bestandene er store.

– Opprusting og tilrettelegging i bekkene vil måtte koste kommunen en del penger. Vi kan også få til mye i samarbeid med frivillige organisasjoner, sier Askeland.

Sjøørretprosjekt

Norges Jeger- og Fiskerforbund driver Sjøørretprosjekt Rogaland, og har allerede kartlagt svært mange av kommunens bekker på dugnad. Mange av bekkene har altså allerede bestander av ulike fiskeslag, og mange bekker har potensial for å bli levesteder for artene gjennom restaurering. Det er allerede gjennomført restaureringstiltak i tre bekker. Dessuten er store mengder plast og annet søppel fjernet fra alle kartlagte bekker.

Sjøørretprosjekt Rogaland gir en god anledning til å etablere et spleiselag med bevilgninger fra kommunen og offentlige myndigheter som Miljødirektoratet og NVE. Prosjektet har foreløpig mottatt kr 1.850 000 kroner i støtte fra NVE og Miljødirektoratet for tiltak i 2022 og 2023, og omfatter prosjekter ved Møllebekken, Molaugmarka og Sørbøbekken.

Fjerner rør

Et grovt kostnadsoverslag for de aktuelle restaureringstiltakene er 12–15 millioner kroner, ifølge administrasjonen i Stavanger kommune.

– Åpning av bekkeløp, fjerning av rør, utlegging av gytegrus og forbedret habitat er blant aktuelle tiltak. Det er mye som kan gjøres. Restaurering av natur er viktig, spesielt i en tettbygd by som Stavanger. Dessuten blir byen triveligere for alle, sier utvalgslederen, som understreker at arbeidet vil ta tid, de planlagte tiltakene strekker seg fra 2023 til 2029.

Noe er gjort allerede. I Mississippibekken – en liten, men viktig gytebekk for sjøørret og laks – er det lagt ut større steiner, gytegrus og røtter. I vår var skoleelever med og plantet kantvegetasjon, og bekken vil dermed få viktig skjul og skygge.

Samarbeid med grunneiere

Sørbøbekken på Rennesøy er oppvekst- og leveområde for sjøørret og ål. Bekken var gjengrodd og inneholdt store mengder finstoff som gir dårlige gyteforhold. I august ble det, i godt samarbeid med grunneieren, gjennomført en rekke restaureringstiltak, og flere tiltak utføres neste år, melder administrasjonen.

I Eltarvågbekken, som renner fra Austbøstemmen på Rennesøy, er det også foretatt forbedringer, og mer skal utføres i 2023.

Stavanger-politikerne er samstemte om tiltak for å bedre forholdene for fisk i kommunens vassdrag. UMU har også etterlyst om andre prosjekter på Finnøy og Rennesøy er aktuelle, også med tanke på framtidig håndtering av overvann. Dessuten er det full enighet om å restaurere Møllebekken tilbake til det opprinnelige og svingete bekkeløpet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

FAKTA

• Her er de 32 aktuelle prosjektene i stikkordsform:
• Kverneviksbekken, utløp fra Hålandsvatnet: Legge om bekkeløpet.
• Møllebekken ved Madlaleiren: Omlegging av løp inn i Madlaleiren/habitattiltak.
• Møllebekken ved Møllebukta: Bedre biotop.
• Møllebekken ved oset ut fra Litle Stokkavatn: Gytegrus, mulig tilbakeføring av opprinnelig bekkeløp.
• Leikvollbekken: Ulike alternativer, blant annet å oppgradere renseparken, forbedre habitat, bekkeåpning.
• Golfbanebekken: Gjenåpne stor bekk lagt i rør.
• Mississippibekken: Vedlikehold av gjennomførte tiltak, modernisere renseparken.
• Krossbergbekken: Rensepark med moderne design, forbedre habitat.
• Møllebekken Ragbakken: Fjerning av rør, etablering av bru/kulvert, etablere stryk og kulp.
• Litle Stokkavatn: Gjenopprette våtmarksområde. Forbedre rensepark.
• Oset ut fra Store Stokkavatn: Utvide og gjenopprette våtmark. Gjenåpne utløp av Store Stokkavatn, justere turvei.
• Bekk ved Sandal: Gjenopprette små våtmarksområder. Vurdere åpning av bekk.
• Grannesbekken: Vurdere tiltak etter at bussvei og sykkelsti er bygget.
• Eltarvågbekken: Utbedre hinder for vandring av fisk i betongrenne.
• Sørbøbekken: Fjerne tre rør, plante kantvegetasjon. Samarbeid med grunneier.
• Nordheim: Fjerne hinder for vandring av fisk.
• Vågedal: Fjerne gammel veifylling.
• Grønhaug: Ulike tiltak.
• Askebekken: Utbedre vandringshinder, legge ut gytegrus.
• Dale: Etablere terskler, legge ut gytegrus.
• Prestholmane: Åpne bekk.
• Kodavågen: Heve vannkvalitet i bekken. Stoppe tilsig fra landbruk.
• Hodnafjell: Legge ut gytegrus, fjerning av finstoff
• Sævheim: Fjerne rør og åpne bekk.
• Sandvika: Legge ut gytegrus, fjerne rør, plante kantvegetasjon.
• Kvednavika:, Legge ut gytegrus, fjerne rør, plante kantvegetasjon.
• Nådebekken: Åpne bekk, krever avklaring med grunneiere.
• Skartveitbekken: Legge ut gytegrus og reetablere kantvegetasjon.
• Nesheimsvatnet: Sjøørretprosjektet tildelt midler fra fylkeskommunen for å fjerne vannledning, utbedre vandringshinder og rør i 2024.
• Jørstadvågen: Kartlegge vassdrag på nytt for å avklare tilstanden.
• I tillegg er det planlagt å bygge terskler i ti rør som hindrer vandring av fisk.

---