Slik bør du investere 100.000 kroner i fond

Denne høsten har Rogalands Avis fortalt om flere dyktige forbrukere som sparer i fond, blant annet Susanne Bjerga Todnem (35) som har gått fra «sparedum» til «sparesmart» på rekordfart, og Solbjørg Granli (60) som har tatt gjennomtenkte sparevalg i tjue år.

− Jeg tror de fleste vil være enige i at de siste årene har vært interessante og utfordrende for fondssparere. Det har gått fra fantastisk avkastning i fjor til store, alvorlige hendelser som har preget markedene i år, oppsummerer Pål Bergskaug, direktør for formuesforvaltning i Skagen Fondene, overfor RA.

Så, hva om du nå sitter med et beløp på 100.000 kroner, enten fra arv, boligsalg eller annet, og vil investere disse i fond − hva bør du gjøre da?

− Gode kjøp på tilfeldige dager

Bergskaugs råd er å dele opp beløpet i flere deler, gjerne tre til fire innskudd, og bestemme deg for noen datoer du skal investere dem i fond.

− Da reduserer du bekymringen for å treffe på «feil» dag. Historien viser at mange gode kjøp gjøres på datoer du har bestemt på forhånd uavhengig av forutgående markedsbevegelser, sier han.

Økonom Lene Drange, kjent fra Luksusfellen, er enig. Slutten av året og romjulen er en «vanskelig» investeringstid, fordi økonomien stopper litt opp.

− Skal du investere 100.000 kroner, er det lurt å dele det i flere avdrag, minst fire, men gjerne flere. La investeringstidspunktet gå over noen måneder, for da minimerer du risikoen for at du ikke investerer alt på topp eller bunn. Jeg ville satset på et globalt indeksfond, sier Drange til RA.

[ Forbrukerøkonom: – Må bli verre før det blir bedre ]

«All in» eller spredte innskudd? Dette sier historien

I et blogginnlegg påpeker siviløkonom Hallgeir Kvadsheim, også kjent fra «Luksusfellen», at det er en slags vedtatt sannhet at det er smart å stykke opp summen når du skal investere. Dette skyldes muligens at mange allerede har månedlige spareavtaler, tror han.

Kvadsheim har imidlertid fått børsdata fra analyseselskapet Morningstar som viser hvordan den brede MSCI World-indeksen har beveget seg fra 1972, altså nær femti års historikk. Det er denne indeksen de fleste brede globale indeksfond kopierer.

I 11 av 48 år har det lønnet seg å gå inn gradvis i fond. I resten av periodene, det vil si 37 år, har du tjent mer på å sette inn hele beløpet på én gang. Årsaken er, grovt forklart, at aksjemarkedene har gått mer opp enn ned. Da er det selvsagt en fordel å være med fra start i hvert år, med så mye som mulig. De 11 årene som er unntaket, er alle nedgangsperioder, skriver Kvadsheim.

… og dette har skjedd i år

Hvordan har ett stort beløp utviklet seg i snitt gjennom 2022?

− Hvis du satte inn 10.000 kroner 1. januar i år i en portefølje bestående av de tre største fondene våre, ville du hatt 9110 kroner i dag (per 21. november). Interessant nok ville samme portefølje vært 9506 kroner dersom du hadde utsatt innskuddet ditt én måned til 1. februar i år, svarer Bergskaug i Skagen Fondene.

Og hva med de som har satt inn mindre beløp hver måned?

− Med utgangspunkt i samme fondsfordeling som over, ville et innskudd på tusen kroner hver måned fra 1. januar i år endt opp med 10.175 kroner i dag, sier Bergskaug.

− Det er viktig for meg å understreke at uansett om du vil investere ett stort beløp eller spare jevnt gjennom året, så er elleve måneders tidshorisont altfor kort tid til å si noe meningsfullt om avkastningen du kan oppnå. Vi anbefaler at du er virkelig langsiktig når du sparer i aksjefond, og det betyr minst fem års tidshorisont, understreker han.

[ Lokal gründer gjør USA-suksess ]

Forventningene til 2023

Det er vanskelig å si noe generelt om aksjemarkedet i 2023, fordi det avhengig av krig, inflasjon og den generelle økonomiske situasjonen i mange land utenfor våre grenser, ifølge Lene Drange.

− Den siste tiden har markedene gått litt oppover. Jeg tror det vil fortette på samme måten vi har sett denne høsten hvor det ikke har vært store topper eller daler, sier hun.

− Boligmarkedet i Norge, og særlig i de store byene, vil nok roe seg, altså blir mer normalisert. Vi har sett det allerede denne høsten hvor det har falt, men trolig vil det stabilisere seg på en normalnivå med en gradvis vekst. Vårt samfunn og skattesystem gjør bolig til en meget attraktiv investeringsform, og dette vil ikke endre seg med det første, fortsetter økonomen.

Bergskaug framholder at hans viktigste rådet er at du lager deg en plan for sparingen din, og følger planen.

− Dersom du har 100.000 kroner ønsker du nok at pengene skal vokse på sikt. Investering av så mye penger handler mye om følelser. Selv om det teoretisk kanskje lønner seg å investere hele beløpet på én gang, er det bedre for nattesøvnen å dele opp investeringen. Det sikrer deg at du ikke investerer på topp, sier han, og fortsetter:

− Frykten for å tape er som regel mye større enn gleden over å vinne. På lang sikt har det ikke all verdens å si for avkastningen. Vi har analysert våre egne fond tilbake i tid og trendene viser at fjorårets tapere kan bli årets vinnere og vice versa. Du bør med andre ord være forsiktig med å kjøpe fond som har hatt et særdeles godt år, avslutter han.

[ Gikk på rente-smell: Betalte 10.000,- for mye! ]

[ Fullmakten alle må ta stilling til ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen