Strid om taushetsplikt og hemmelige politimetoder i Tengs-saken

Seks dager ut i rettssaken om det 27 år gamle drapet, rettet den tiltaltes forsvarere et krav om å få innsyn i om politiet forsøkte å skaffe til veie bevis ved å bruke hemmelige politiagenter som søkte kontakt med den tiltalte 52-åringen.

Aktoratet i saken har nektet å opplyse retten om dette og vist til at det vil innebære et brudd på taushetsplikten politiet og påtalemyndigheten har for å beskytte sine etterforskningsmetoder.

På slutten av rettssaken onsdag ba advokat Stian Bråstein Haugaland og Sunnhordland tingrett om å fatte en beslutning om at de ikke vil ha innsyn i metodene, men bare få opplyst om politiet gjennom sine hemmelige agenter fant noen bevis de mener kobler 52-åringen til drapet på Birgitte Tengs i 1995.

Vite om de fant noe

– Først og fremst for oss handler dette om at man ikke skal holde ting skjult, særlig ikke i denne saken, hvor vi har en klient som kjemper for sitt liv, sier Bråstein til NTB.

– Vi har i dag, for alle praktiske formål, fått vite at politiet har brukt hemmelige metoder mot vår klient. Det er et poeng for oss å få vite hvor lenge dette pågikk, hvor tett de var på han og få vite at de ikke fant noe inkriminerende, sier advokaten videre.

Statsadvokat Thale Thomseth sier at det ikke opp til dommerne i Tengs-saken å avgjøre om påtalemyndigheten skal oppgi de opplysningen forsvareren etterspør.

– Denne retten kan ikke pålegge meg å svare på disse spørsmålene, for den kan ikke pålegge meg å bryte taushetsplikten. Det foreligger en rettsavgjørelse for dette og den avgjørelsen er tatt slik at alle hensyn er ivaretatt, sier Thomseth til NTB.

[ Flere venninner av Birgitte Tengs i vitneboksen ]

Trodde blod var tjuvslakt

I retten onsdag vitnet de første to politimennene som om natten den 6. mai kom til stedet der Birgitte Tengs var blitt drept. De var på vei hjem fra nattevakt og kjørte en sivil politibil uten nødvendig utstyr da de plutselig fant blodspor i grusen på den lite trafikkerte Gamle Sundvegen på utsiden av Kopervik.

– Av en eller annen årsak så svingte jeg inn og kjører Gamle Sundveg. Jeg har vel aldri angret så mye på et rutevalg noen gang, sa den nå pensjonerte Tron Johan Kristiansen i tingretten.

Kristiansen sier at de gikk ut av bilen, og at de kun hadde med seg en liten Maglite-lommelykt.

– Jeg husker nå bare at vi så den flekken i grusen. Vi slo fast at det måtte ha vært tjuvslakt og avsluttet tjenesten, forteller Kristiansen.

[ Ber haikere fra 1995 melde seg ]

Over 40 meter

Aktor Nina Grande påpeker at Kristiansen i avhør tidligere har forklart at han så det som framsto som slepespor. Da Birgitte ble funnet senere på morgenen og det var blitt lyst, ble det synlig at sidesporet var over 40 meter langt og at den drepte var dratt ut av veien og ut i terrenget.

Hans kollega, Trygve Mørch vitnet etter kollegaen. Han husket han gikk gjennom en åpen grind på stedet og ut i marka. Der ble han stående bare noen meter unna den drepte, men så henne ikke mørket.

Dagen etter ble begge politimennene utkalt til funnstedet for å delta i vaktholdet og arbeidet med å sikre stedet. Det ble lagt bygningsplast over blodsporet og politifolkene hentet steiner på stedet for å holde plasten nede.

– Kriminalteknikere har i etterkant sagt at det var feil å gjøre det på denne måten, men det ble i alle fall gjort på denne måten for at det ikke skulle blåse vekk, sa Mørch.

Mange på åstedet

Minst 20 personer fra politiet var på funnstedet i løpet av dagen den 6. mai. Bilder politiet tok på stedet og som ble tatt av mediene som rykket til Karmøy, viser politietterforskere med grove gummistøvler som trampet rundt i terrenget.

– Det er viktig for oss å få fram hvilken åstedsdisiplin det har vært. Hvem har de vært og hva har de gjort og ikke minst har spørsmålet om hvor langt de har vært fra avdøde for det vil si noe om mulig oversmitte eller kontaminering av DNA-materiale i saken, sier Thomseth.

(©NTB)

[ Vestre Platå-drapet: Dette vet politiet nå ]