Nyheter

Dyrt boliglån? Disse grepene kutter lånekostnaden

Det er flere ting du kan gjøre for å få et billigere boliglån selv om renten øker. Så det finnes med andre ord flere alternativer til avdragsfrihet.

Norges Bank har hevet styringsrenten hele seks ganger siden september i fjor, og bankene har fulgt etter og økt lånerentene sine. Det er imidlertid seks ukers varslingsfrist fra banken gir beskjed om økt rente til renteøkningen faktisk trer i kraft.

Dermed har mange med boliglån fått varsel om ny renteheving fra banken før den forrige har trådt i kraft. Dyrere boliglån føyer seg dermed inn i rekken av alt annet som blir dyrere, for eksempel strøm og mat. Heldigvis er det flere grep du som boliglånskunde kan gjøre for å dempe utgiftene knyttet til dette lånet.

Neste rentemøte i Norges Bank er torsdag 3. november, og da er det forventet nok en heving.

Alternativ til avdragsfrihet

Sparebanken Vest sitt kontor i Stavanger merker at antall henvendelser om betalingsutsettelse og utsettelse av avdrag på boliglån øker.

– Det er nok flere som ser at det å bare justere på forbruket ikke er nok. Avdragsfrihet kan være en løsning for dem, og vi er glade for at kunder tar kontakt med oss for å få råd om økonomien sin i god tid før det går galt. Da er det lettere for oss å hjelpe dem, sier Gretha Espedal, banksjef for Stavangerkontoret til Sparebanken Vest i en pressemelding.

Avdragsfrihet vil si at du kun betaler renter og gebyr på lånet. Du utsetter dermed nedbetalingen av selve lånet, og på den måten frigjør du kapital for en periode. Selv om avdragsfrihet gir deg mer å rutte med der og da, kan du imidlertid risikere at du bare utsetter et problem, ifølge Espedal.

– En alternativ løsning til avdragsfrihet er å forlenge løpetiden på lånet. På denne måten vil det månedlige avdragsbeløpet bli lavere enn det du har i dag. For mange er det et bedre alternativ enn avdragsfrihet, gitt at de har mulighet til å betale noe i avdrag, sier banksjefen.

– Om du likevel går for avdragsfrihet, er det bra om du klarer å sette av deler av beløpet som du «sparer» på å ha avdragsfrihet til å betale avdrag når du igjen skal betale ned lånet som normalt. En del velger nemlig å ha avdragsfrihet i et par måneder for å bygge seg opp en buffer, sier Espedal videre.

Boliglånskundene er ikke veldig bekymret

I en landsomfattende forbruksundersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Sparebank 1 SR-Bank i september, kommer det fram at én av tre er bekymret for privatøkonomien sin, og her er det ingen forskjell mellom de med og uten boliglån.

Dyrere boliglån kommer imidlertid på femteplass over det som bekymrer mest. Dyr strøm og mat, uforutsette utgifter og dyrere drivstoff bekymrer oss altså mer enn økte lånekostnader, ifølge undersøkelsen.

– Vi ser flere kunder ber om avdragsfrihet på lånet sitt, men oppgangen er fortsatt svak. Her forventer vi imidlertid en økning framover. Det er lite mislighold av boliglån, så kundene klarer å betale for seg, sier Ole Gilje, regiondirektør for personmarked i SR-Bank, til RA.

Flere får «nei» til boliglån

Videre er det slik at flere kunder som fikk «ja» fra SR-Bank på finansieringsbevis i januar, får nå «nei» på grunn av svakere likviditet, økte utgifter og renter, som ikke kompenseres med økt lønn.

– Samlet sett er det likevel mange kunder som får innvilget boliglån og mellomfinansiering sammenlignet med samme periode i fjor, men nåløyet for å få lån, kommer til å bli smalere, sier Gilje.

Ser SR-Bank på andre tendenser blant kundene, er det et fall i sparing og innskudd. Gilje tror derfor at det kanskje er nå folk begynner å bruke av bufferen de sparte opp under pandemien. Ting blir dyrere, og da må utgiftene dekkes før sparing. Kundene er altså mer forsiktig med større innkjøp, ifølge ham.

Prut eller bytt bank

Foruten å be om avdragsfrihet eller forlenge nedbetalingstiden på boliglånet, er det andre grep du kan gjøre for å forminske konsekvensene av renteøkningene. Ett av dem er å sjekke andre boliglånstilbud på markedet, se om du har konkurransedyktig rente og eventuelt be banken om lavere rente.

Dersom det ikke nytter å prute, bør du rett og slett flytte lånet til en annen bank. Det er ikke vanskelig å flytte boliglånet fra én bank til en annen. Du trenger bare å kontakte banken du ønsker å flytte til, sende dem en lånesøknad, og så ordner den nye banken resten. Hvis du ender med å flytte lånet, bør du sjekke om det utlyser et annet gebyr enn det du må betale til Kartverket.

Selv om du flytter boliglånet til en annen bank, må du ikke flytte resten av bankproduktene dine, som lønnskonto eller sparekonto.

Fastrente bør bli en «snakkis»

Miksen av høy gjeld, flytende rente, flytende spotpris på strøm, samt økte matvarepriser, gjør at sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank tidligere i høst har satt fastrente på agendaen.

Knudsen mener flere bør vurdere binde renten på hele eller deler av lånet, og at fastrente på bli en «snakkis» rundt middagsbordet med familie eller i lunsjen på jobb.

– Du trenger ikke løpe rett til banken og få fastrente, men det bør bli noe som folk snakker om. Så snakk rundt middagsbordet med familie, snakke med venner, og i lunsjen på jobb. Selvsagt kan du også ta kontakt med banken for råd, oppfordret sjeføkonomen.

Les mer her:





Mer fra Dagsavisen