Nyheter

Marty (13) om pengepraten til foreldrene: – Som om de snakker et annet språk

Barn merker at foreldre snakker seg imellom om dyrere strøm, mat og en tøffere økonomisk hverdag. Foreldre bør snakke med barna om økonomi, mener sjeføkonom. Nå inntar snart han og tenåringssønnen scenen for å finne en måte å prate om penger som begge forstår.

– Du må bare ta et teppe hvis du synes det er litt kaldt her inne, så skal jeg lage kaffe og fyre i ovnen, sier Kyrre Knudsen til Rogalands Avis da vi besøker ham hjemme i huset en fredags ettermiddag.

Selv sjeføkonomen i Sparebank 1 SR-Bank er altså nødt til å spare strøm i disse dager. Dette har også Knudsens sønn, Marty, fått med seg, noe som kommer fram da han setter seg i sofaen sammen med oss.

– Jeg blir ikke bekymret, men jeg skjønner at noe har endret seg når det er kaldere hjemme. Pappa har jo bestilt varmepumpe, som jeg vet gir billigere varme, og han fyrer i vedovnen hele tiden. Han sa også her om dagen at han kjøpte ved til halv pris, da var han fornøyd, sier trettenåringen til RA.

Ganske snart inntar sjeføkonomen og tenåringssønnen scenen på økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger for å snakke om hvordan foreldre og barn kan prate om økonomi på en måte som barna forstår.

Martinius på tretten år har fått med seg at familien må ta grep for å få ned utgiftene i ei tid der mye blir dyrere.

– Skulle lært mer om økonomi på skolen

Hjemme i huset til Knudsen-familien blir det en del økonomi-prat rundt middagsbordet, som seg hør og bør når både mor og far jobber i bank. Men hvor mye forstår Marty?

– Det er som om de snakker et annet språk. Jeg lærer nesten ikke noe om dette på skolen, og det er vanskelig å henge med når foreldrene mine snakker om økonomi. Men jeg er interessert og ikke redd for å spørre om det er noe jeg vil forstå, sier Marty.

– Ja, jeg er egentlig overrasket over hvor lite dere snakker om privatøkonomi på skolen. Det var den ene skoleoppgaven du hadde om den reisen dere skulle planlegge – hva var det nå igjen, spør Knudsen.

– Vi fikk en fiktiv pengesum og skulle planlegge en utenlandsreise, sette opp budsjett og sånn. Da måtte vi finne flybilletter, hotell og aktiviteter. Etterpå skulle vi presentere reiseplanen for de andre i klassen. Det var egentlig et ganske kjekt prosjekt. Jeg lærte, blant annet, at det er billigere å bestille fly og hotell fram i tid enn dagen før, og så måtte vi balansere hva vi ville bruke mest penger på – overnatting eller opplevelser, forteller sønnen.

Han legger til at de lærer litt økonomi i mattetimen, men det er mest teoretisk og ikke i praksis.

Bankkort som aldri blir tomt

Som mange andre barn og tenåringer, får Marty lommepenger av foreldrene, men ikke i form av noen femti- eller hundrelapper som i «gamle dager».

– De setter inn på kortet mitt. Jeg har hatt bankkort siden jeg var ti år. Det eneste forholdet jeg har til kontanter er hvis jeg har pantet flasker og får panten utbetalt, sier han.

Har du noen gang opplevd at bankkortet er tomt for penger og blir avvist når du skal betale i butikken?

– Nei, det har jeg ikke, svarer Marty.

– Heldigvis er han flink å spørre om penger når han trenger det, skyter sjeføkonom Knudsen inn og ler.

– Men jeg skjønner jo at ting koster. Kanskje mer nå enn tidligere. Jeg vet for eksempel at det er billigere å handle én gang i uken sammenlignet med hver dag. Jeg blir ofte med mamma på butikken på ukehandel, legger merke til hva ting koster og ser at totalsummen gjerne kommer på to tusen kroner. Da skjønner jeg at det hadde «spist» ganske mye av pengene mine om jeg skulle betalt selv, fortsetter trettenåringen.

– Jeg er glad foreldrene mine er flinke med penger og at de sparer mye. Så jeg er ikke redd for at den tiden vi er inne i nå skal gå hardt utover oss. Vi klarer oss, sier Marty.

Kyrre Knudsen i SR-Bank mener også foreldre har godt av å snakke om penger og økonomi på en måte barna forstår.

Prøver å se de store sammenhengene

Det høres ut som om Marty allerede har snappet opp en del nyttig økonomi-kunnskap, som kommer godt med når han flytter hjemmefra.

– Jeg kommer nok til å «kjenne på det» når jeg skal bo alene og ha ansvar for å tjene og bruke pengene helt selv. Da kan jeg ikke si «mamma, kan du vaske klærne mine snart, vær så grei?», men må sette av tid til klesvask selv. Jeg må også betale hus og andre regninger, spare og kanskje er det litt igjen i slutten av måneden til nye klær eller en tur på kino, sier Marty.

– Så har jeg jo sett at alt i butikken har moms, som betyr at uten det, kunne ting og tang vært 25 prosent billigere. Men pappa har lært meg at moms og annen skatt er bra, for det går tilbake til skole- og helsetilbud og annet i samfunnet som hadde vært mye dyrere uten moms. Derfor er jeg glad vi har skatt likevel, erkjenner tenåringen.

– Dårlige vaner går i arv

Økonom Lene Drange, blant annet kjent fra «Luksusfellen», mener det er utrolig viktig å snakke med barna om økonomi, fordi dette er noe de forholde seg før eller siden.

– Jeg ville begynt så tidlig som mulig. Ta med barna på butikken når de er i to-tre års alderen, slik at de ser vi må betale for det vi handler. Det gir små, naturlige drypp. Når barna begynner på skolen, får de ofte lommepenger, og mange får eget bankkort tidlig. Da bør det snakkes mer om økonomi og hvordan pengene bør brukes, sier Drange til RA.

Hun framholder at det å snakke med barn om økonomi ikke trenger å være kjedelig eller veldig inngående. Hva foreldrene lærer dem når, er helt avhengig av alder og interesse. På et tidspunkt er det også en god idé å ta med barna inn i nettbanken, vise dem hvordan regningene betales, snakke om plassering av sparepenger og hvor pengene egentlig kommer fra.

Er det slik at dårlig økonomisk teft går i arv fra foreldre/forsørgere til barn?

– Ja, det er gjort mye forskning på dette og dårlig økonomisk kunnskap går ofte i arv, svarer Drange.

– Vi vet at utdanning, penger og muligheter går i arv. Altså, er det mange forutsetninger for økonomisk teft som går i arv. Dette er jo også et argument for at det bør være mer økonomi-opplæring i skolen, utdyper Knudsen.

VANSKELIG: Økonomiekspert Lene Drange, kjent fra programmet Luksusfellen, tror ikke det er overkommelig for de fleste å spare 100.000. Foto: Tor Lindseth

Voksne vet mindre enn de tror

Det er ingen tvil om at sjeføkonomen i SR-Bank mener det er viktig at foreldre snakker med barna om økonomien til familien. Dette er særlig viktig nå som den økonomiske situasjonen er utfordrende og nokså kaotisk, ifølge ham.

– Voksne bør snakke med barna om økonomi også for å gi seg selv opplæring. Jeg blir stadig overrasket når jeg merker hvor lite relativt oppegående folk egentlig kan om økonomi. Hjemme hos oss, for eksempel, jobber både mor og far i bank, men likevel bruker vi lite tid på å forklare enkle penge-konsept for barna. Derfor tror jeg dette gjelder svært mange andre også, avslutter Knudsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

FAKTA

Viktige økonomiske tema foreldre og barn bør snakke om

  • Hvordan du sparer penger og de ulike sparemåtene.
  • Kjøpepresset unge opplever, blant annet om å ha «riktige» ting og klær.
  • Hvor pengene kommer fra – de vokser ikke på trær.
  • Hva familien bruker penger på gjennom en uke, måned og et år, samt hva alt koster.

Ideer til artig, økonomisk opplæring

  • Involvér barna med praktiske, økonomiske oppgaver: Sett opp et budsjett for fredagstacoen, eller la ungene få ansvar for matbudsjettet til familien en uke.
  • Når barna får ukelønn, bør de sette opp et budsjett som inkluderer både sparing og forbruk.

Kilder: Økonom Lene Drange og sjeføkonom Kyrre Knudsen

---