Nyheter

Kraftskatt: Lyse-kommunene kan tape 3,3 milliarder kroner bare i 2022 og 2023

Stavanger kommune, som største eierkommune, kan få 1,5 milliarder kroner mindre i utbytte. – Veldig synd, sier ordfører Wirak i Sandnes. – Staten tar med begge hendene, sier Sola-ordfører Slethei.

Rogalandskommunene som eier Lyse var samlet mandag for å bestemme hva de skulle gjøre med det store overskuddet fra Lyse. I stedet handlet møtet om at det overhodet ikke blir noe ekstra utbytte til de 14 eierkommunene.

Det ekstraordinære møtet i bedriftsforsamlingen la Lyse fram prognoser for hvordan den nye skatteøkningen på vannkraft som er foreslått i statsbudsjettet vil kunne påvirke utbyttene fra Lyse de neste to årene.

Lyses eierkommuner vil kunne tape over 3,3 milliarder bare i 2022 og 2023 på regjeringens foreslåtte skattepakke.

Så mye taper Stavanger og Sandnes

For Stavanger kommune, som eier 45,74 prosent av Lyse, utgjør dette 1,5 milliarder kroner de neste to årene. For Sandnes kommune, som eier 19,53 prosent, er tapet 653 millioner kroner i 2022 og 2023. Se faktaboks for alle eierkommunene.

– Dette er penger som kunne gått til bedre velferdstjenester for innbyggerne som har betalt de høyeste strømprisene, sier konsernsjef Eimund Nygaard i en pressemelding fra Lyse.

Lyses administrerende direktør Eimund Nygaard

Lyses eierkommuner i Rogaland har fått gode utbytter fra kraftselskapet Lyse. Nå vil staten ta en større del av kaken.

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett foreslått økt grunnrenteskatt på vannkraft, i tillegg til en ny avgift, et såkalt høyprisbidrag, som gir 90 prosent skatt på inntekter på alle timespriser over 70 øre/kWh. Regjeringen har gitt signaler om at denne skatten kan bli tatt bort innen 2025.

2,5 milliarder mer i skatt i 2022

Den foreslåtte skattepakken betyr at Lyse må betale hele 2,5 milliarder mer i skatt bare i år.

Dette vil gå utover kommunene sine muligheter for å hente utbytte fra Lyse i årene framover, varsler Lyse i pressemeldingen mandag. Økningen i utbytte som kommunene hadde forventet på grunn av økte strømpriser uteblir.

– Det er en massiv overføring av midler fra kommunene til staten og en sentralisering av pengemakten. Regjeringen vil flytte midler fra områdene som har hatt landets høyeste strømpriser og dele på resten. Kommunene er store strømforbrukere og får derfor en dobbel smell når de får reduserte muligheter for utbytte, sier konsernsjef i Lyse Eimund Nygaard.

Dette vedtok eierkommunene

Bedriftsforsamlingen vedtok at eierne ber Lyse om å vurdere lovligheten av forslaget fra regjeringen om at grunnrentebeskatningen og høyprisbidraget gis tilbakevirkende kraft.

Bedriftsforsamlingen uttrykker i en uttalelse at den er bekymret for endringen i kraftskatten, og hvordan dette vil påvirke Lyses investeringsevne og velferden til innbyggerne i Lyses eierkommuner.

Bedriftsforsamlingen ønsker å begrense økning i grunnrenteskatten fra 45 prosent til 40 prosent fra 1. januar 2023. Slik at den er på linje med grunnrenteskatten på havbruk og landbasert vindkraft.

Bedriftsforsamlingen ønsker også å fjerne høyprisbidraget.

Eierkommunene ber også styret om å bestrebe å tilby fastprisavtaler til næringsliv og etter hvert også privathusholdninger.

Wirak: – Synd

Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap) håper grunnrenteskatten senkes til 40 prosent, som havbruk og landbasert vindkraft.

– Det er synd at det har blitt slik. Vi er like flinke til å fordele velferd som Staten. Det klarer vi helt fint selv. Det er synd at de tar så mye, sier Wirak til RA.

Wirak påpeker at eierkommunene har spilt inn at grunnrenteskatten bør senkes til 40 prosent.

– Det er det samme som havbruk og landbasert vindkraft. Vi ønsker heller ikke den ekstraskatten, med 90 prosent skatt på alt over 70 øre. Da er det ikke insentiver igjen til å investere, mener sandnesordføreren.

Stanley Wirak

Vi, eierkommunene, bruker ikke pengene på tull. Vi lager velferd. Gode skoler, barnehager, idrettshaller og kultur.

—  Stanley Wirak (Ap), ordfører i Sandnes

Wirak er med på at partiet hans som sitter i regjering ønsker høyere skatter.

– Slik er landets økonomi nå. Det må strammes inn, men de tar for mye fra Lyse.

– Vi, eierkommunene, bruker ikke pengene på tull. Vi lager velferd. Gode skoler, barnehager, idrettshaller og kultur, sier Wirak.

Han håper at skatteøkningen er et engangstilfelle.

– At det ikke er en permanent ordning. Fordi da tar man investeringslysten her.

– Hvordan er det for det å være kritisk når det er ditt parti i regjering som foreslår økningen?

– Det er en balansegang. Vi tror vi når litt bedre fram med å snakke med mindre bokstaver inn sentralt. Hadde vi vært i opposisjon, hadde vi nok talt med større bokstaver. Vi er mest opptatt av løsninger. Jeg håper og tror regjeringen hører på oss. Men, at det kommer mer skatt, er helt sikkert, svarer Wirak.

Sola-ordfører Slethei: – Staten tar med begge hendene

Tom Henning Slethei (FrP), ordfører i Sola, er ikke imponert over den foreslåtte skattepakken.

– Den rike, store staten, tar med begge hendene og lar det være lite igjen til de offentlige eierkommunene i Rogaland, sier han til RA.

– Staten ekspropriere 90 prosent av inntektene til Lyse. Utbyttegrunnlaget vil i all hovedsak være basert på TV og bredbånd, ikke kraft.

– I motsetning til agderkommunene, som solgte og fylte opp pengekassen, har rogalandskommunene valgt å sitte som eier av kraftselskapet. Vi har ikke solgt arvesølvet, sier Slethei.

Han sier at Sola kommune, og de andre eierkommunene, har gjort seg helt avhengige av utbytte fra Lyse.

– Utbytte fra Lyse er grunnen til at vi klarer å drifte uten å ha eiendomsskatt i Sola. Hadde vi ikke hatt utbytte fra Lyse, hadde vi gått med lavere overskudd. Overskuddet går til finansiering av driften – helt nødvendige tjenester. over tid kan vi ikke låne 100 prosent av investeringene vi gjør. En kommune går med overskudd kun for å ha kapital til lån, sier Slethei.

Han understreker at han ikke ønsker høye strømpriser.

– Men nå får ikke Sola eller de andre kommunene noen av delene.

Tirsdag ble det første spadetaket tatt på det som blir et av Norges mest brannsikre parkeringshus av Sola-ordfører Tom Henning Slethei.

2000 lærerstillinger

3,3 milliarder kroner er det samme det ville kostet å ha om lag 2000 ekstra lærere eller sykepleiere ansatt de neste to årene, ifølge Lyses regnestykke.

Ifølge de nye prognosene kan Stavanger kommune få 1,5 milliarder kroner mindre enn hva prognosene tilsa før skatteøkningen.

– Lyse har kunnet levere jevne utbytter som kommunene bruker på å produsere best mulig velferdstjenester for oss som bor her. Uten skatteøkningene ville vi kunnet øke utbyttene og pengene kunne gått til bedre velferdstjenester eller til å hjelpe folk og bedrifter med høye kostnader, sier konsernsjef Nygaard, og fortsetter:

– Vi har forståelse for at vi må bidra enda mer i en krevende situasjon med høye priser, men regjeringen foreslår ikke bare midlertidige grep, men varige skatteøkninger. Vannkraften skattes allerede med over 60 prosent. Næringen har bidratt med 70 milliarder kroner mer enn i et normalår, som er langt mer enn staten selv bruker på strømstøtte.

100 prosent kommunaleid

I motsetning til en del andre kraftselskap som har solgt eierandeler til Statkraft, er Lyse fortsatt 100 prosent kommunalt eid. Det gjør at skattepakken i regjeringens statsbudsjett rammer ekstra hardt for eierkommunene i Sør-Rogaland.

– Lyse sine eiere har ikke tatt kortsiktig milliardgevinst ved å selge deler av selskapet til staten. I stedet har de brukt Lyse som et redskap til å bygge regionen. Nå straffes vi ekstra hardt for det. Der hvor staten selv er medeier, så tar staten penger i skatt som de ellers ville fått i utbytte, mens for vår del tas alt fra kommunene.

Lyse ber regjeringen om å snu

Nygaard mener regjeringen bør lytte til reaksjonene som har kommet fra både industrien, kommunepolitikere, fornybarnæringen og flere andre bransjer og organisasjoner.

– Summen av skatteøkningene gjør at vannkraften får en betydelig høyere beskatning enn olje og gass. Det er et stort paradoks når vi samtidig strever for å nå klimamålene. Mitt budskap til regjeringen og partiene på Stortinget er tydelig. Det er ingen skam å snu, sier konsernsjefen.

---

EierkommunerEierprosentRedusert utbytte i 2022: 1,445 mrd.Redusert utbytte i 2023: 1,899 mrd.
Stavanger45,74 %- 661 mill.- 869 mill.
Sandnes19,53 %- 282 mill.- 371 mill.
Sola8,74 %- 126 mill.- 166 mill.
Time5,83 %- 84 mill.- 111
Klepp4,23 %- 61 mill.- 80 mill.
3,79 %- 55 mill.- 72 mill.
Randaberg3,28 %- 47 mill.- 62 mill.
Eigersund2,95 %- 43 mill.- 56 mill.
Strand2,53 %- 37 mill.- 45 mill.
Hjelmeland0,99 %- 14 mill.- 19 mill.
Gjesdal0,93 %- 13 mill.- 18 mill.
Lund0,71 %- 10 mill.- 14 mill.
Bjerkreim0,51 %- 7 mill.- 10 mill.
Kvitsøy0,23 %- 3 mill.- 4 mill.

---

Nyeste fra Dagsavisen.no: