Nyheter

Arbeidskraft-mangelen: – Må få flere studieplasser

Mye av rekrutteringen til næringslivet kommer fra universitetene, men i landet er det Rogaland som har færrest studentplasser per innbygger.

I flere artikler har RA skrevet om mangelen på arbeidskraft i Rogaland. Bransjene ingeniør og IKT-fag, bygg og anlegg, helse og omsorg og restaurant og reiseliv sliter mest med å få tak i nok og riktig kompetanse.

Norge og Stavanger-regionen er ikke lenger like attraktiv for utenlands arbeidskraft, expats.

Bedrifter kjenner på kampen om hodene, og har egne strategier for å tiltrekke seg ny arbeidskraft og ikke minst beholde medarbeiderne de allerede har.

Telemarksforskning gjør hvert år analyser av regioner i Norge. Her måles vekst, attraktivitet og jobbmuligheter. I den siste rapporten, som baserer seg på 2021, scorer Stavanger-regionen høyt på arbeidsplasser. Fra 2000 til 2021 har Stavanger-regionen hatt en samlet arbeidsplassvekst som er 21,3 prosentpoeng høyere enn i resten av landet. Selv om arbeidsmarkedet er bra, har regionen hatt netto utflytting til andre deler av landet de siste fem årene. Og på bostedsattraktiviteten ligger Stavanger-regionen i bunn, sier analysen.

Næringsforeningen: – Må få flere studieplasser

Egil Hollund, kommunikasjonssjef i Næringsforeningen i Stavanger, erkjenner at det er utfordrende for mange bedrifter å få tak i nok folk. Han peker på flere studieplasser som e løsning.

– Rogaland har færrest studieplasser per innbygger i Norge. Andre storbyer har dobbelt så mange plasser. Det betyr at vår ungdom ofte må reise bort for å ta utdanning. Risikoen er at de ikke kommer tilbake igjen. Samtidig er det færre tilreisende som tar utdanning her. Da må vi rekruttere dem, og det er vanskelig å rekruttere folk til en by som de kanskje aldri har vært før, sier Hollund.

Stavanger-regionen har hatt en stor fordel i mange år, godt betalte jobber i «oljå». Effekten fra energibransjen vil avta, mener Hollund.

– Lønnsmessig vil vi være på lik linje med andre storbyregioner, fordi olje og gass blir mindre og andre næringer blir større, sier han.

Jumboplass

Rogaland har lavest dekningsgrad i landet, viser en oversikt fra Samordna opptak. Tallene gjelder grunnstudier man kan søke rett fra videregående skole. Det vil si at toårig masterutdanning ikke er medregnet.

I Rogaland er det 155 innbyggere per studieplass, mens det i Oslo er 56. Vestland har 68 og Trøndelag har 50 innbyggere per studieplass.

FylkerAntall studieplasser i SOAntall innbyggere per studieplass
Agder398578
Innlandet518971
Møre og Romsdal2386111
Nordland2381101
Oslo12.53956
Rogaland3127155
Troms og Finnmark568043
Trøndelag954550
Vestfold og Telemark3115136
Vestland938568
Viken4859260

Dette er konsekvensene

Hovedårsaken til at Rogaland har så få studieplasser i forhold til innbyggertall har historiske årsaker, forteller Rune Dahl Fitjar, som er prorektor for innovasjon og samfunn ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– Vi har et nyere universitet enn mange av de andre fylkene har. Studieplasser har som regel blitt tildelt noenlunde i forhold til størrelsen på institusjonen, og mønsteret vedvarer derfor over tid. Derfor fortsetter man der man er, forklarer Dahl Fitjar.

Å ha få studieplasser har konsekvenser. Ifølge Dahl Fitjar er det tre hovedkonsekvenser.

– Den ene konsekvensen er at det går utover arbeidsmarkedet i regionen. Mange blir boende der de studerte. På UiS ser vi at mellom 60 og 80 prosent av våre studenter blir boende i regionen når de er ferdige på UiS.

– En annen konsekvens er at færre av våre egne, rogalandsungdommene, får studert i sin region. De må i større grad reise andre steder. Om man tar en mastergrad over fem år, så er det fort gjort at de slår deg ned der du allerede bor og ar studert.

– Den tredje effekten er at faren for at en del unge i Rogaland velger å ikke studere. Det kan man anta er en effekt, sier Dahl Fitjar.

– Må løftes politisk

Dahl Fitjar forteller at UiS jobber kontinuerlig med å få flere studieplasser og studieprogrammer. Det er tidkrevende.

– Det kreves politisk arbeid. Det er staten som finansierer studieplassene i Norge. Dette kunne vært prioritert høyere, politisk har ikke temaet vært veldig på agendaen i vårt fylke, mener Dahl Fitjar.

– I arbeidet med å få flere studieplasser og studieprogrammer er det også en interessekamp mellom regionene og universitetene. Andre kan føle seg truet, sier prorektoren.

Prorektor for innovasjon og samfunn ved UiS, Rune Dahl Fitjar.