I flere artikler har RA skrevet om mangelen på arbeidskraft i Rogaland. Bransjene ingeniør og IKT-fag, bygg og anlegg, helse og omsorg og restaurant og reiseliv sliter mest med å få tak i nok og riktig kompetanse.
Norge og Stavanger-regionen er ikke lenger like attraktiv for utenlands arbeidskraft, expats.
Bedrifter kjenner på kampen om hodene, og har egne strategier for å tiltrekke seg ny arbeidskraft og ikke minst beholde medarbeiderne de allerede har.
Telemarksforskning gjør hvert år analyser av regioner i Norge. Her måles vekst, attraktivitet og jobbmuligheter. I den siste rapporten, som baserer seg på 2021, scorer Stavanger-regionen høyt på arbeidsplasser. Fra 2000 til 2021 har Stavanger-regionen hatt en samlet arbeidsplassvekst som er 21,3 prosentpoeng høyere enn i resten av landet. Selv om arbeidsmarkedet er bra, har regionen hatt netto utflytting til andre deler av landet de siste fem årene. Og på bostedsattraktiviteten ligger Stavanger-regionen i bunn, sier analysen.
Næringsforeningen: – Må få flere studieplasser
Egil Hollund, kommunikasjonssjef i Næringsforeningen i Stavanger, erkjenner at det er utfordrende for mange bedrifter å få tak i nok folk. Han peker på flere studieplasser som e løsning.
– Rogaland har færrest studieplasser per innbygger i Norge. Andre storbyer har dobbelt så mange plasser. Det betyr at vår ungdom ofte må reise bort for å ta utdanning. Risikoen er at de ikke kommer tilbake igjen. Samtidig er det færre tilreisende som tar utdanning her. Da må vi rekruttere dem, og det er vanskelig å rekruttere folk til en by som de kanskje aldri har vært før, sier Hollund.
Stavanger-regionen har hatt en stor fordel i mange år, godt betalte jobber i «oljå». Effekten fra energibransjen vil avta, mener Hollund.
– Lønnsmessig vil vi være på lik linje med andre storbyregioner, fordi olje og gass blir mindre og andre næringer blir større, sier han.
[ Kampen om de kloke hodene: – Handler om mer enn bare lønn ]
Jumboplass
Rogaland har lavest dekningsgrad i landet, viser en oversikt fra Samordna opptak. Tallene gjelder grunnstudier man kan søke rett fra videregående skole. Det vil si at toårig masterutdanning ikke er medregnet.
I Rogaland er det 155 innbyggere per studieplass, mens det i Oslo er 56. Vestland har 68 og Trøndelag har 50 innbyggere per studieplass.
Fylker | Antall studieplasser i SO | Antall innbyggere per studieplass |
---|---|---|
Agder | 3985 | 78 |
Innlandet | 5189 | 71 |
Møre og Romsdal | 2386 | 111 |
Nordland | 2381 | 101 |
Oslo | 12.539 | 56 |
Rogaland | 3127 | 155 |
Troms og Finnmark | 5680 | 43 |
Trøndelag | 9545 | 50 |
Vestfold og Telemark | 3115 | 136 |
Vestland | 9385 | 68 |
Viken | 4859 | 260 |
Dette er konsekvensene
Hovedårsaken til at Rogaland har så få studieplasser i forhold til innbyggertall har historiske årsaker, forteller Rune Dahl Fitjar, som er prorektor for innovasjon og samfunn ved Universitetet i Stavanger (UiS).
– Vi har et nyere universitet enn mange av de andre fylkene har. Studieplasser har som regel blitt tildelt noenlunde i forhold til størrelsen på institusjonen, og mønsteret vedvarer derfor over tid. Derfor fortsetter man der man er, forklarer Dahl Fitjar.
Å ha få studieplasser har konsekvenser. Ifølge Dahl Fitjar er det tre hovedkonsekvenser.
– Den ene konsekvensen er at det går utover arbeidsmarkedet i regionen. Mange blir boende der de studerte. På UiS ser vi at mellom 60 og 80 prosent av våre studenter blir boende i regionen når de er ferdige på UiS.
– En annen konsekvens er at færre av våre egne, rogalandsungdommene, får studert i sin region. De må i større grad reise andre steder. Om man tar en mastergrad over fem år, så er det fort gjort at de slår deg ned der du allerede bor og ar studert.
– Den tredje effekten er at faren for at en del unge i Rogaland velger å ikke studere. Det kan man anta er en effekt, sier Dahl Fitjar.
– Må løftes politisk
Dahl Fitjar forteller at UiS jobber kontinuerlig med å få flere studieplasser og studieprogrammer. Det er tidkrevende.
– Det kreves politisk arbeid. Det er staten som finansierer studieplassene i Norge. Dette kunne vært prioritert høyere, politisk har ikke temaet vært veldig på agendaen i vårt fylke, mener Dahl Fitjar.
– I arbeidet med å få flere studieplasser og studieprogrammer er det også en interessekamp mellom regionene og universitetene. Andre kan føle seg truet, sier prorektoren.
[ - Ikke lenger like attraktivt å komme til Norge og Stavanger ]