– Dette rammer elevene uansett

Hvem: Gunn Reidun Tednes-Aaserød.

Hva: Fylkesleder Utdanningsforbundet i Rogaland.

Hvorfor: Det er stillstand i lønnsforhandlinger mellom Utdanningsforbundet og Kommunenes Sentralforbund (KS). Tirsdag 13. september nær doblet Utdanningsforbundet streikende medlemmer, fra 3500 til 6500. Kommende mandag tas ytterligere 1800 lærere ut i streik.

– Lærerstreiken trappes kraftig opp nå. Hva mener du er viktigst at Utdanningsforbundet får gjennomslag for?

– Det er en todelt kamp. Den ene delen av streiken er at mange elever blir vurdert og opplært av ukvalifiserte lærere. Sånn situasjonen er nå hører vi om ungdommer som er ferdige med videregående skole, som gjerne vil ha seg et friår og søker på Meny uten å nå opp fordi det er for mange om beinet. Da ringer de til nærmeste skole som står med åpne armer og sier «vær så god, kom inn. Vi trenger deg». Alvorlighetsgraden i at vi mangler utdannede søkere og mister lærere underveis, må fram. Den andre delen av streiken er at lærerne har sakket ut lønnsmessig over mange år. Sammenlignet med andre kommunalt ansatte, har lærerne kommet dårligere ut. Under pandemien har vi kjent på et stort ansvar, og har forsøkt å komme gjennom den uten en streik, men når vi nok en gang opplever at våre krav ikke blir møtt, er det nok.

– Hva gjør dere for å begrense skadeomfanget for elevene?

– Vi har bevisst valgt å starte med de eldste elevene fordi de kanskje ikke er like sårbare som de yngste. Det er i all hovedsak videregående skole og ungdomsskolene ramt til nå, bortsett fra én barneskole i Haugesund. Vi skjermer de yngste enn så lenge, og er rause med dispensasjonssøknader. Dette rammer elevene uansett, men samtidig har vi et stort moralsk og etisk ansvar for å ivareta de mest sårbare.

– Får de svar på dispensasjonssøknader kjapt?

– Ja, de kommer inn hver dag. Fra klokka 12-15.30, er det vel, sitter det en gruppe hos oss parat for å vurdere og gi svar på dispensasjon.

– Hva er det mest utfordrende for deg med denne lærerstreiken?

– Jeg kjenner på et ekstremt stort ansvar. Dette er elever som har vært gjennom to krevende år under en pandemi, som har gledet seg til å begynne på skolen igjen, som har trenge hverdagen, rytmen og som nå går glipp av viktig opplæring. Det kjenner jeg på hver dag.

– Hvilke konsekvenser av streiken er du mest bekymret for?

– Tvungen lønnsnemnd vil være katastrofe fordi det sitter vonde følelser i oss etter tvungen lønnsnemnd i fjor. Dette utfallet vil ikke tjene saken, og vil potensielt ødelegge den nå skjøre tilliten mellom Utdanningsforbundet og KS. Lyden fra mange lærere er opplevelsen av å ikke bli verdsatt. Det er mange lærere i 40-50-årsalderen som kommer til meg og forteller at de har vært glade i yrket sitt i alle år, men nå vet de ikke lenger om de orker. Det er en profesjonskamp like mye som en lønnskamp.

– Hva håper du kommer til å skje?

– Det jeg håper aller, aller mest på er at foreldre og besteforeldre skjønner alvoret, at de skjønner at dette handler om deres framtid, og er med og slår ring rundt skolen. Jeg har selv fire unger i ulik alder hjemme, og hver morgen tenker jeg på at min motivasjon er de fire.

[ Trafikkfarlig i Lervig: – Mange har nesten blitt påkjørt her ]

– Har du tro på gjennombrudd i forhandlinger med KS?

Hadde du spurt meg mandag, hadde jeg sagt ja. Men etter at riksmegleren trakk seg i forhandlingene mandag kveld, er jeg mer bekymret for hvordan vi skal komme oss ut av dette. Det er slitasje for elever og lærere, og hvis den varer mye lengre, kan det bli bratt og tungt for noen av videregående elevene å komme i gang igjen. Det er noe med rutiner. Gjerne har man første og andre timer, men ingen lærer før sjuende time. Da jeg var 16 år hadde jeg vurdert om jeg gidder dette. Selv en pedagog kan innrømme det.

– Utdanningsforbundet har avsatt 1,4 milliarder kroner i et eget streikefond. Er forberedt på å holde ut lenge?

– Det er svimlende summer. Ja, det gjør at vi kan holde ut lenge og overta arbeidsgiveransvaret for lærerne.

– Så har vi også noen faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er flere bøker som popper opp i hodet mitt. Nylig leste jeg Abid Rajas «Min skyld». For en skatt vi hadde i en kultur- og likestillingsminister. Denne boken vil jeg nok ta med meg videre i livet. Andre verdenskrigs-romanene «Mormor danset i regnet» og «Morfar pustet ved havet» av Trude Teige gir et perspektiv på krigen jeg ikke hadde tenkt på før. Hver av disse bøkene handler om de utrolige historiene mennesker greier å leve med, hvordan mennesker kan reise seg igjen til tross for det de har blitt utsatt for.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Det er klisjé, men jeg er på mitt aller lykkeligste sammen med de fire ungene mine.

– Hvem var din barndomshelt?

Farmor. Ei lidå damen på 158 cm, men driftige som få. Hun var alene med fire barn under krigen og fikk en femte etterpå. Hun var politisk aktiv, startet Husmorlaget og var en driver. Samtidig var hun det snilleste mennesket jeg har kjent.

[ Vold i skolen: Ber Brenna komme på banen ]

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg blir litt emosjonell. Det skulle jeg kanskje ønske jeg hadde mer kontroll på. Plutselig blir jeg rørt av ting. Her om dagen holdt jeg kurs og da jeg skulle fortelle om noe jeg synes var fint fra streiken, begynte tårene å renne. Shit, tenkte jeg, er det mulig?

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er veldig glad i nattetimene. Det er så stille. Noen ganger tenke at jeg burde lagt meg, men driter i det.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for/mot?

– Menneskerettigheter og ytringsfrihet. Enten det handler om barn, homofile eller hudfarge. Menneskeverd står veldig sterkt hos meg.

– Er det noe du angrer på?

– Det er alltid for sent å angre. Hvis jeg merker at jeg har gått over streken, ordner jeg opp. Bitterhet er den store skrekken min. Bitterhet gnager mennesker i stykker.

[ Bilene må vike, St. Svithun-elever får større skolegård ]