– Rusmisbrukere dør tidligere på grunn av diskriminering

Torsdag ble den årlige Overdosekonferansen holdt på Clarion Hotel Energy på Tjensvoll. Konferansen er et samarbeid mellom Kompetansesenter rus (KORUS) Stavanger, Statsforvalteren, Stavanger kommune, Funkishuset, Sandnes kommune, A-larm og Helse Vest.

Det var Statsforvalter Bent Høie som fikk åpne konferansen.

– Tusen takk for dere bruker denne dagen for å jobbe sammen om dette viktige temaet, sier Høie til en fullsatt konferansesal.

I løpet av åpningstalen kommer han inn på flere viktige poeng knyttet til det konferansen handler om – å forebygge overdoser. Blant annet påpeker han at rusmisbrukere blir diskriminert i samfunnet.

– Det er ingen tvil om at det er en systematisk diskriminering av mennesker som har utfordringer med rusbruk, i vårt samfunn. Det er en medvirkende årsak til at vi får overdoser, for mye skader og store helseutfordringer blant de av innbyggerne våre som har utfordringer med bruk av rus, sier Høie.

Han mener denne diskrimineringen er et hinder for å lykkes i arbeidet mot overdoser.

– Vi har en situasjon der mennesker med alvorlig rusutfordringer, og alvorlige psykiske helseutfordringer, har en levealder som er omtrent 20 år kortere enn befolkningen ellers. Når man er på en overdosekonferanse vil man kanskje tenke det skyldes overdose og selvmord, men det er det ikke. Hovedforklaringen for denne forskjellen i levealder, er ulike helsetilbud og ulik oppfølging ifra samfunnet. Det betyr at personer med utfordringer med bruk av rus kan ha underbehandlet hjerte og kar-lidelser, kreftsykdommer og diabetes, sier Statsforvalteren.

Likevel gjør han det klart at han selv kjenner helsetjenesten og de som jobber der, og han vet det ikke er slik at de ikke ønsker å gjøre en god jobb.

– Men konsekvensene av samfunnets underliggende diskriminering av rusbruk er at vi systematisk møter mennesker med rusutfordringer, med å definere de som rusavhengige, det betyr at man ser bare rusen, og ikke hele mennesket. Det er den mest alvorlige utfordringen som står i veien for at vi skal lykkes med arbeid knyttet til dette. Vi må bort fra den tankegangen, og over til en tankegang hvor vi møter hvert enkelt menneske som en innbygger – og vi ser hele mennesket og hele menneskets utfordringer, sier Høie.

Han peker også på at denne systematiske diskrimineringen gjør at vi lager en A- og B-klasse av de menneskene som ruser seg med lovlige rusmidler, og de som ruser seg på ulovlige måter. Dette forsterker utfordringene, mener Høie.

[ Vil forebygge overdoser: – Stor interesse ]

– Ta vare på Rogaland

Høie gjør det klart at Statsforvalteren i Rogaland har en overordnet visjon – og det er at de jobber for å ta vare på Rogaland. En visjon de ikke klarer lykkes med alene.

– Når vi sier vi skal ta vare på Rogaland, er det ikke slik at vi skal ta vare på deler og noen i Rogaland, men hele Rogaland, og alle som bor her. Og det gjelder ikke minst folk som har ulike utfordringer i livet. Det har Statsforvalteren spesielt ansvar for. Vi skal ivareta rettssikkerheten deres, og ivareta at man får god kvalitet på tjenestene. Vi skal passe på at man får de samme mulighetene som alle andre. Det gjelder også mennesker som har ulik grad av utfordring knyttet til rusmidler, sier han.

Høie viser til at man ser en nedgang i antall overdoser både nasjonalt og i Rogaland fra 2021. Men, tallene er fortsatt høyere enn det nivået var i 2012.

– Da kan alle vi som jobber med dette miste motet, og føle at det vi gjør ikke fungerer. Men det er ikke riktig å trekke en slik konklusjon, fordi vi vet ikke hva som hadde vært resultatet hvis vi ikke hadde gjort alt det vi gjør sammen. Sannsynligvis ville situasjonen vært verre. Likevel kan vi ikke lene oss tilbake og si at jobben er gjort – tvert imot, vi er nødt til å forsterke innsatsen videre.

Statsforvalteren nevner at Stortinget har sluttet seg til forslaget om å ha en nullvisjon for dødsfall av overdoser i Norge.

– Å ha en nullvisjon for overdosedødsfall er veldig inspirert av de resultatene vi som samfunn har fått når det gjelder dødsfall i trafikken. Før mann innførte en nullvisjon for dødsfall i trafikken, så man på dette som et individproblem. Det var den enkelte bilfører, den enkelte fotgjenger eller syklist som var årsaken til dødsfallet – man kjørte for fort, man brukte ikke bilbelte, man stoppa ikke for rødt lys og så videre. Det som skjedde når vi innførte en nullvisjon, var at man løftet perspektivet og sa det ikke lenger kun var et individansvar, men det er samfunnsansvar å unngå disse dødsfallene, forklarer Høie.

– Og det er og den viktigste hensikten med å ha nullvisjon mot overdosedødsfall i Norge – vi skal ikke si at overdose er en uheldig hendelse som skjer et enkelt menneske som gjør en feil, men at en overdose er et ansvar som hele samfunnet har, og må forebygge og hindre at skjer, legger han til.

Statsforvalteren gjør det klart at det er veldig mange årsaker til at det skjer overdoser, og det betyr også at det er veldig mange ulike tiltak som må settes i verk samtidig for å hindre overdoser.

– Hvert enkelt overdosedødsfall er et tap av et helt unikt menneske, som samfunnet trenger, som deres pårørende, familie og omgivelser trenger. Derfor skal vi aldri gi opp dette arbeidet, sier Høie avslutningsvis.

[ Derfor vil de dele ut gratis heroin i Stavanger ]