Batteriteknologi: - Vil bli ekstremt ettertraktet

Stavanger — Til høsten starter de første studentene på batteri- og energiteknologi. Utdanningen er tverrfaglig, og kombinerer elementer som materialteknologi, datateknologi, fornybar energi, kjemiteknikk og matematisk modellering. På 25 studieplasser mottok linjen 49 førstevalgssøkere, viser tall fra Samordna opptak. Totalt søkte over 400 studenter på linjen. Det tyder på at Universitetet i Stavanger (UiS) har handlet i tide.

– De som kommer inn tidlig vil ha en fordel. Prognosene tyder på at vi vil se det samme som i IT-bransjen: at man overbyr og overbyr arbeidstakerne, sier Øystein Arild til RA. Han er instituttleder for energi- og petroleumsteknologi ved UiS.

Og prognosene for bransjen er svært tydelige. Våren 2021 satte Norsk Industri i gang et prosjekt for å kartlegge kompetansebehovet forbundet med satsingen på batteriindustrien i Norge.

I rapporten kommer det fram at 92 prosent av aktørene i den norske batteriverdikjeden anser tilgangen på relevant batterikompetanse som en utfordring. Derfor hentes mye kompetanse fra Asia, nærmere bestemt Sør-Korea, Kina og Japan. Asia er kommet lengst innen batteriteknologi.

Rapportens prognoser om industriens sysselsetting høres nesten ut som eventyr: «Det anslås at rundt 2030 vil antallet jobber i hele verdikjeden globalt være rundt 10 millioner, mens antall jobber relatert til batteri alene (materialer, celler, pakking) vil være rundt 1 million. 300 000 av disse forventes å være i Europa».

– Denne typen utdannelse vil bli ekstremt ettertraktet, sier talentspeider i Beyonder, Runar Austrheim.

– Aldri vært borti noe mer komplekst

Bakgrunnen for studiet ved UiS er et samarbeid med det lokale selskapet Beyonder, som jobber med å utvikle bærekraftig batteriteknologi tilpasset det norske klimaet. Beyonder har uttrykt behovet for lokalkompetanse innenfor batteriindustrien. I kombinasjon med prognosene for den globale verdikjeden, tyder det på at timingen for det nye studiet er god.

– Trender er selvfølgelig noe vi følger med på. Samtidig er det viktig at man ikke er for tidlig ute, sier Arild.

Han viser til at universitetets mål er å uteksaminere kandidater med kompetanse som er etterspurt i markedet. UiS følger altså med på trender og prognoser som kan forutsi hva som behøves, men er opptatt av at også den lokale industrien har behov for kompetansen.

– Hvis man sammenligner batterikompetansen i Norge i dag med batterikompetansen det anslås at en vil ha behov for, er avviket veldig stort. Det er årsaken til at denne bacheloren er satt opp. Det som er ekstra fint med batteriteknologien, er at det er behov for kompetansen både nasjonalt, internasjonalt og lokalt her i Stavanger, sier han videre.

Hva ville du sagt til dem som vurderer å utdanne seg innen batteriteknologi?

– Du gjør et klokt valg. Batteri, om du vil eller ikke, blir en del av løsningen på elektrifiseringen av samfunnet. Her vil det være internasjonale muligheter, hvor du kan jobbe hvor som helst i verden. Nå har jeg drevet med rekruttering til oljebransjen i 15 år, men jeg har aldri vært borti noe mer komplekst enn batteri. Her er det så mange retninger man kan ta, at man aldri vil bli utlært, sier talentspeider Austrheim.

Det støttes av Øystein Arild.

– Idealismen i dette er at battier er en del av løsningen på miljøutfordringene. Aspekt nummer to er at den enorme kompleksiteten i domenet, gjør karriereløpet veldig spennende, avslutter han.