Nyheter

Lei av sentralisert makt i Film-Norge

Filmkunstner Silje Østin Salomonsen er lei av at det skal oppleves som vanskelig å lage film utenfor hovedstaden. Likevel lever hun i håpet om at det snart blir bedre. – Jeg føler en endring i tiden, så jeg er optimistisk.

9. juni holdt skuespiller og filmskaper Silje Østin Salomonsen et innspill på et innspillsmøte på Tou i regi av Kultur- og likestillingsdepartementet. I det hun selv kaller et hjertesukk, forteller hun viktigheten av å se hele landet og ikke bare produksjonsmiljøene i Oslo. Hun minner om at filmpengene skal dekke hele vårt langstrakte land, og mener at publikum trenger og vil ha mangfoldige produksjoner med ulike fortellerstemmer fra ulike perspektiver. Likevel opplever hun det som vanskelig å lage spillefilmer i Stavanger.

– Hovedproblemet er at vi ikke har lov til å søke det regionale filmsenteret om produksjonsmidler for å lage lange formater, det er jo noe både filmskaperne her og Filmkraft ønsker, sier hun til RA før hun fortsetter:

– Det har ikke skjedd så mye på 20 år, og det begynner å bli frustrerende.

I 2001 kom Stavanger-filmen «Mongoland» ut. Østin Salomonsen hadde en rolle, og det er hennes ektemann Arild Østin Ommundsen som har regissert den. Allerede den gang opplevde de avslag fra hovedstaden da de søkte om produksjonsmidler.

– Avslagene ble begrunnet med at «filmen var for lokal», men etter press fra flere bransjeaktører kom filmen på kino og ble en stor suksess. Det resulterte i at kommunen ønsket å støtte filmproduksjon i Stavanger, men siden den gang har det vært en evig runddans, sier Salomonsen.

– Dette er innviklet, men vi får ikke lov til å søke produksjonsmidler for lange formater hos de regionale filmsentrene.

Nå – 20 år senere, har de opplevd det samme igjen. Da de søkte om midler til «Mongoland »s oppfølger følger «Underland», ble avslaget begrunnet med at også den var «for lokal». I samtaler i bakkant av dette avslaget ble det uttalt av en ansatt i NFI at det dessverre var en gjengs oppfatning både i NFI og blant de store produksjonsselskapene i hovedstaden at spillefilmproduksjon hørte hjemme i Oslo.

Silje Østin Salomonsen har også sendt et skriftlig innspill til kunstnermeldingen som er under utarbeidelse.

Måtte flytte til Oslo

I brevet til departementet skriver filmkunstneren at tiden er overmoden for at den ekstremt sentraliserte makten i Film-Norge spres utover hele landet, og at det vil gagne historiene og mangfoldet. Filmskapere i Rogaland står sammen med Filmkraft Rogaland, og Østin Salomonsen mener det er mange som har lyst til å lage filmer og lange fiksjonsformater i regionen.

– Det er vanskelig å hive seg ut på det, og det har resultert i at mange har jobbet mye gratis. Det tror jeg ikke lenger at de unge filmskaperne har lyst til å gjøre – med rette, sier Silje Østin Salomonsen før hun fortsetter:

– Vi har nettopp spilt inn en ny serie i Sandnes, og det er mange lokale som dermed får jobbe. Jeg skulle virkelig ønske at de gikk videre til andre store prosjekter, og jeg mener at når man hiver seg med på lignende, burde man få lov til å jobbe fra der man bor. Det tjener òg historiefortellingene, og det er jo det vi driver med.

Selv opplevde hun det som en selvfølge å måtte flytte til Oslo for å lage film da hun var ung.

– Nå merkes det at folk flytter hjem igjen, og da mener jeg i hvert fall at det er på tide å gi filmsentrene andre steder i landet autonomi over pengesekkene sine, sier Østin Salomonsen.

– Er du lei av at makten i Film-Norge fortsatt er så sentralisert?

– Ja, det kan man si. Det skjer mange spennende ting i TV-bransjen, men jeg tror filmbransjen lider av det. Det lages for eksempel altfor sjelden originalskrevne barnefilmer, og det er jo blant annet fordi vi egentlig ikke kan få det til, sier hun.

Denne kulturen som hun mener har fått holde på for lenge, har resultert i at hennes mann har laget ting på trass i en mannsalder allerede.

– Og for ekstremt lite penger. Slik er det, men han har fått det til, sier hun.

I 2020 lagde ekteparet like så godt barnefilmen «Tottori! Sommeren vi var alene», sammen med deres to døtre. Den har høstet meget god kritikk, og kan skilte med 23 internasjonale priser – deriblant to Amanda-priser i 2021 for beste barnefilm og beste originalmusikk.

– Den fikk vi også avslag på først, sier Østin Salomonsen før hun fortsetter:

– Men vi fikk til slutt produksjonsmidler – etter at den var laget ferdig.

NFI forstår frustrasjonen

Filmkunstneren mener problemet er enkelt å løse.

– Man kan gi de lokale velfungerende filmsentrene autonomi og selvråderett til å bestemme over de pengene de får, sier hun.

– Hvilke konsekvenser frykter du at det ellers vil føre til?

– Nå frykter jeg ikke så mye – jeg lever heller i et slags håp. Det virker som at det er mange krefter som ser viktigheten av dette, sier Silje Østin Salomonsen, og legger til:

– Jeg føler en endring i tiden, så jeg er optimistisk.

Avdelingsdirektør for produksjon og internasjonale relasjoner i Norsk filminstitutt, Lars Løge, forstår Stavanger-skuespillerens frustrasjon.

– Vi sliter med denne problematikken daglig – at vi må gi gode prosjekter avslag, sier han til RA.

– Den norske filmbransjen har i løpet av de siste ti årene blitt en god og sterk bransje, og det legges ned ekstremt mye risiko i prosjektene. Man konkurrerer om midlene, og det kjedelige svaret er at kun én av ti får støtte til spillefilmer i Norge, legger Løge til.

At det ikke prioriteres å gi midler til filmer av lange formater i Stavanger, er ifølge han på grunn av konkurranse.

– Det lages filmer i regionene også, men det produseres absolutt flest spillefilmer i Oslo. Det handler om hvordan bransjen er strukturert, og det finnes langt flere produsenter der, sier Løge før han fortsetter:

– I 2021 åpnet vi for at de lokale filmsentrene og filmfondene kan gi produksjonsmidler, men det fordrer at det følger med penger. Det er uansett en god start.

Det betyr ikke at produksjonsselskapene ikke kan få penger av NFI, men at de kan få regionale midler i tillegg.

Avdelingsdirektøren er helt enig i at det er kjempeviktig med et stort mangfoldig uttrykk i filmbransjen i Norge.

– Å sørge for det er ett av våre oppdrag. Spørsmålet er hvordan vi kan bidra til å dytte opp produksjonen i regionen samtidig som vi beholder den allerede eksisterende produksjonen i Oslo, sier Løge til RA.

Statssekretær for statsråd Anette Trettebergstuen, Odin Adelsten Aunan Bohmann (Ap), skriver følgende om saken i en e-post til RA.

– Skal vi få fram den aller beste norske film- og seriekunsten er vi helt avhengig av å ta hele landet i bruk. Vi har hatt en evaluering av regionale sentre og -fond på høring, og følger opp prosessen videre. Det inkluderer også at vi holder mulighetene åpne for å foreslå endringer, både om fordelingsnøkkelen, ansvarsdeling og andre føringer for de regionale filmvirksomhetene.