Nyheter

Vil ha flere kjøkkenhager i skoler og barnehager

Stavanger-politikerne har satt av en pengepott slik at skoler og barnehager kan søke om støtte til kjøkkenhager. Målet er å starte ti kjøkkenhager i året.

– Dette er en sak som har et mørkt bakteppe, sier nestleder i utvalg for oppvekst og utdanning (UOU) i Stavanger kommune og Miljøpartiet De Grønne-politikeren Ingvild Sørensen til RA.

Sørensen frykter matkrise, og mener mye kan løses hvis alle blir bedre til å dyrke mer mat selv. Nå ønsker hun flere kjøkkenhager i skoler og barnehager, samt en egen bybonde.

– Vi er en i situasjon hvor norsk selvforsyningsgrad er lav, og situasjonen blir vanskeligere framover. Matfatet brenner, det er krig i Ukraina, og klimakrisen fører til utfordringer i landbruket, legger hun til.

Hun ønsker at barn og unge skal få oppleve selvdyrking i forbindelse med skolen og barnehagen, og mener at dette kan kobles opp mot læreplaner og rammeplaner.

Derfor vedtok utvalg for oppvekst og utdanning i juni at det skal avsettes en tilleggsbevilgning på 100.000 kroner årlig i form av en post for kjøkkenhager skoler og barnehager kan søke fra. Målet er å starte minst nye ti kjøkkenhager hvert år. Utvalget anbefaler også at kommunedirektøren starter utarbeidelsen av et større prosjekt for lek og læring i kjøkkenhagen i skoler og barnehager, hvor målet er å etablere langt flere gode og veldrevne kjøkkenhager i skoler og barnehager i Stavanger. Denne saken skal opp til behandling i utvalg for miljø og utbygging til høsten.

– Det er et kinderegg. Det handler om bærekraft og livsmestring, og det å holde på i kjøkkenhagene i skoler og barnehager kan være en del av den praktiske undervisningen. Vi ønsker at barna skal komme nærmere naturen, sier Sørensen.

Nestlederen i utvalget påpeker at det er mange skoler som klarer å drive tverrfaglig undervisning, og at dette kan gi mange fine muligheter.

– Vi i MDG tror på det å trekke naturen i skolen. Det er en fin måte å mestre på, jobbe mot et mål, og å se hvordan naturen fungerer. Vi tror at det kan være fint for flere aldersgrupper å se hvordan det spirer og gror, samt å se hvordan det hele henger sammen, sier hun før hun fortsetter:

– Jeg tror ungene vil synes det er kjempegøy å dyrke og spise grønnsaker som ikke nødvendigvis passer til EUs skjønnhetskrav, og hvis initiativet kommer fra skolene selv tror jeg det kan være kjekt for dem som jobber der også. Unger er flinke til å undre seg over naturen, så dette tror jeg vil være midt i blinken for mange barn.

Meningen med prosjektet er at ungene skal bli skitne på hendene, være med på å sette frø og potte om, og å se jobben fra frø til salat.

– Det er det viktigste av alt – dette skal være praktisk, og ikke noe ungene skal se på at noen andre gjør.

– Jeg tror også at man setter mer pris på det man spiser, når man ser hvor mye jobb som ligger bak hver enkelt salat.

MDG-politiker Ingvild Sørensen vil etablere flere kjøkkenhager for skoler og barnehager som denne – Pilå skolehage på Rennesøy.

Vil ha en bybonde

Prosjektet skal ikke presses på verken skoler eller barnehager, men de som vil kan søke om midler.

– Det er ikke så mye som skal til annet enn noen kasser inntil en vegg med sollys, sier Sørensen.

Kjøkkenhagen trenger ikke gå på bekostning av noe eller være et fullskala-landbruk, men skolene må ønske det selv. Sørensen forteller at man kan tenke både enkelt eller stort, og at det skal være opp til skolene og barnehagene hva som skal dyrkes.

– For de skolene og barnehagene som tenker at dette kunne vært spennende, men som ikke vet om de har kapasitet til å styre med kjøkkenhage, håper jeg at vi kan få til et prosjekt med noen som kan holde i det. Da kan vi unngå at paller med ugress blir stående, og at lysten forsvinner, sier Sørensen.

Hun forteller at for å styrke arbeidet med urbane hager og øke innsatsen på egen matproduksjon, så fremmes det også en sak om en bybonde – etter modell fra Oslo og Bergen, til relevante utvalg innen november 2022. En bybonde er etablert i flere norske kommuner og stimulerer til økt kunnskap om småskala-landbruk i tettvokste byer, og saken skal ses i sammenheng med vedtak om prosjekt for skolehager.

– Jeg brenner for dette, sier MDG-politikeren før hun fortsetter:

– Det er sikkert mange som ønsker å dyrke mer selv, men som ikke vet hvordan det gjøres. Målet er å øke folks kunnskap for det er både kjekt og nyttig, og jeg tror at en bybonde kan være med på å styrke dette.

– Jobben starter i barnehagen

Vikevåg skule på Rennesøy har allerede etablert en kjøkkenhage. Selv om eventuelt flere kjøkkenhager i skoler og barnehager i kommunen først og fremst skal være kjekt og gøy for ungene, mener Sørensen at det også er mange gode pedagogiske argumenter for hvorfor det bør etableres. Hun mener blant annet at det er veien å gå i framtiden, og synes det er kjempeviktig at Norge får opp selvforsyningsgraden.

– Vi er ikke i nærheten av der vi burde være, og jeg er oppriktig bekymret for hvor vi skal få maten fra, og at vi er så avhengige av alle andre, sier hun før hun fortsetter:

– Å lage noe selv i naturen gir mange gode opplevelser. Vi har et potensiale til å få opp selvforsyningsgraden, og det kan gi oss bedre liv.

Hun er overbevist om at vi står på terskelen av en matkrise, og påpeker at mye tyder på at vi kan få et leveranseproblem i verden framover.

– Jeg mener at det likevel er håp. Vi kan dyrke noe av maten selv, men da må folk vite hvordan man gjør det, og den jobben starter i barnehagen, sier Ingvild Sørensen til RA.