Nesten 3000 barn i Stavanger lever i lavinntektsfamilier

Bufdirs nye tall om barnefattigdom viser at 11,7 prosent av alle barn i Norge vokste opp i en familie med vedvarende lavinntekt i pandemiåret 2020. Vedvarende lavinntekt betyr at en husholdning i snitt har tjent under 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene, og i antall utgjorde dette totalt 115. 200 barn i Norge i 2020.

I 156 av landets kommuner økte andelen barn i familier med lavinntekt fra 2019 til 2020, og Stavanger er én av disse. Tallene viser at andelen barn i lavinntektsfamilier i Stavanger i 2019 var 9,9 prosent, mens det i pandemiåret 2020 hadde steget til 10,4 prosent, noe som utgjør totalt 2856 barn.

Forskjellene mellom kommunedelene i Stavanger er ikke like store som de er innad i Oslo og Bergen. I Stavanger er det de «nye» kommunedelene Finnøy og Rennesøy som har de laveste andelene, hvor henholdsvis 6,8 og 6,6 prosent av barna er i lavinntektsfamilier.

I andre enden av skalaen er Storhaug og Hillevåg, som ligger over snittet både lokalt og nasjonalt. På Storhaug er andelen 15,1 prosent, noe som er opp 0,3 fra 2019. I Hillevåg har økningen dermed vært større, og andelen har gått opp fra 10,3 i 2019 til 12,2 i 2020.

[ Dette mener lokalpolitikerne om regnbueplass ]

Jobbet systematisk

Eirik Faret Sakariassen (SV) er leder av utvalg for oppvekst og utdanning i Stavanger, og han mener at de nye tallene viser at det fortsatt er behov for en sterk politisk innsats.

– Noen virkemidler ligger hos kommunen, men mye ligger hos sentrale myndigheter. At antallet fortsetter å stige er helt uholdbart. Dette flertallet har systematisk jobbet for å redusere forskjellene, både ved å redusere SFO-prisene, rulle ut gratis skolemat og sørge for at familier på sosialhjelp får beholde barnetrygden. For oss har det vært viktig å styrke de universelle velferdsordningene, for det er de som treffer best, sier Faret Sakariassen til RA.

Når det gjelder de to kommunedelene som skiller seg ut – Storhaug og Hillevåg – sier Faret Sakariassen at det er flere ting som spiller inn. På Storhaug nevner han blant annet boligstrukturen og at det historisk har vært et område med mange kommunale boliger samler. I tillegg er også innvandring en del av bildet. For Hillevåg spiller også innvandring og boligstruktur en rolle, tror Faret Sakariassen.

– Hva kan kommunen gjøre for å endre på disse tallene?

– Noe av det vi vil prioritere neste periode er å se på sosialhjelpssatsene. I tillegg må vi ha et mer offensivt arbeid for å sørge for at flere kommer ut i jobb, vi må fortsette arbeidet i de mest utsatte kommunedelene og vi vil fortsette å utvide tilbudet med gratis skolemat. Så får vi se hvem som får flertallet etter neste valg, men dersom det blir borgerlig flertall er jeg redd de vil reversere flere av de sosiale og utjevnende tiltakene dette flertallet har innført, og at de fjerner en del av de universelle ordningene, som for eksempel gratis skolemat og gratis SFO. Det er tiltak vi ikke har hatt tidligere, men som er veldig viktige – spesielt når vi ser de alvorlige tallene. Det de fattige familiene virkelig bør frykte er hvis Høyre får ordføreren i Stavanger igjen, sier Faret Sakariassen.

– Jeg ser at opposisjonen legger fram allslags budsjetter, men det som betyr noe er hva de gjorde da de styrte, og da prioriterte de andre ting, legger han til.

[ Får millionstøtte til å utvikle helsetjenester til minoritetsungdom ]

Ikke akseptabelt

Høyres gruppeleder Sissel Knutsen Hegdal sier hun blir bekymret når hun ser de nye tallene og den negative trenden.

– Det er altfor høye tall, og de viser at vi fortsatt må ha høyt fokus og at vi ikke er i mål. Vi har gjort gode grep og vi har mange verdifulle tilbud, men nå ser vi at utviklingen ikke har gått den veien vi ønsket oss. Det er ikke akseptabelt, sier hun til RA.

– Kommuneøkonomien har aldri vært så solid som nå, og når vi først er i en god økonomisk situasjon må vi hjelpe de som virkelig trenger det. Nettopp derfor la vi nylig inn en pott på 50 millioner kroner, som er øremerket hjelp til familier som sliter med økonomien, legger hun til.

Knutsen Hegdal mener kritikken fra Faret Sakariassen er helt feil.

– Var det én ting vi gjorde i forrige periode, så var det å ha fokus på barn. Vi hadde over 20 tiltak som ble igangsatt, og de tilbudene vi startet med i posisjon jobber vi videre med i opposisjon, sier hun, og viser blant annet til 100 gratis kulturskoleplasser og gratis svømmehall for 1. til 4. trinn som tiltak den forrige posisjonen gjennomførte.

– En annen ting vi gjorde var jo at alle familier som tjente mindre enn 800.000 fikk gratis SFO fra 1. til 4. klasse. I dag har alle gratis SFO, enten du tjener 200.000 eller to millioner. Det betyr at lavinntektsfamilier ikke får gratis SFO i 2., 3. og 4. klasse lenger, noe de faktisk fikk med Høyre. I en drømmesituasjon ville vi gitt gratis SFO til alle, men det går dessverre ikke, og derfor ønsker vi å prioritere de familiene som trenger det. Her har vi hatt en negativ utvikling i antall familier, og da må vi prioritere å hjelpe dem, ikke gi gratis kommunale tjenester til de som tjener flere millioner i året, sier Knutsen Hegdal.

– Det Faret Sakariassen sier er så snudd på hodet som det får blitt. Både vi og SV har samme pengesekk, det er ingen av oss som har verken mer eller mindre. Men det sier seg jo selv at det blir mindre penger å bruke på de som trenger det, når du velger å dekke regningen til dem som tjener to millioner i året, legger hun til.