Får millionstøtte til å utvikle helsetjenester til minoritetsungdom

Forskningsprosjektet skal undersøke den psykiske helsen blant urfolksungdom og etniske minoritetsungdom, for så å kunne utvikle digitale helsetjenester tilpasset deres behov. Ungdommen som er med i prosjektet har bakgrunn som skogfinner, kvener, rom, romani, jøder og samer, og de største gruppene flyktninger og asylsøkere.

Ung.no, som er statens digitale informasjonskanal for ungdom, er stedet hvor ungdom finner informasjon om helsetjenester, og det er her minoritetsungdom etter hvert skal kunne finne helseinformasjon tilpasset deres kulturelle bakgrunn.

Førsteamanuensis Petter Viksveen ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, leder prosjektet som har fått 14,6 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet (NFR).

– Denne støtten betyr at vi får midler til å gjennomføre et solid forskningsprosjekt som skal bidra til å styrke helsetilbudet for ungdom med minoritetsbakgrunn som har psykiske vansker. Gjennom prosjektet får vi får fremmet stemmene til ungdommer som ofte kommer til kort i helsetjenesten og som sjelden eller aldri blir hørt i utviklingen av tjenestene, sier Viksveen til RA.

I tillegg til bevilgningen fra Forskningsrådet kommer bidrag fra Universitetet i Stavanger, UiT Norges arktiske universitet og Helsedirektoratet, slik at totalt budsjettet blir på 25.5 millioner kroner.

– Det gjør at vi får tilstrekkelige ressurser til det tverrfaglige teamet vårt. Vi har da forskere, helsepersonell og andre som bidrar med helt sentral kunnskap og kompetanse for å sikre kvaliteten på prosjektet. Og selvsagt involverer vi ungdommene aktivt, sier Viksveen.

[ Slik vil politikerne rekruttere flere lærere ]

13 forskere

Det er til sammen 13 forskerne som er med i prosjektet, samt ungdom fra minoritetsgruppene som skal bidra med innspill i planlegging og gjennomføring av forskningen, for å sikre at deres interesser ivaretas.

– Vi følger minoritetsungdom gjennom hele prosjektet, med flere spørreundersøkelser og intervjuer. På den måten får vi kunnskap om deres psykiske helse og deres erfaringer med og perspektiver på helsetjenesten. I samarbeid med ungdom, helsepersonell og Helsedirektoratet vil vi så tilpasse den offentlige kommunikasjonskanalen for ungdom, ung.no, slik at den kan møte disse minoritetsungdommenes behov. Til slutt skal vi teste om ungdom er fornøyde med de tilpassede tjenestene og om de har en positiv innvirkning på deres psykiske helse. Vi vil også se om det er trygt og kostnadseffektivt, forklarer Viksveen.

– Hvorfor er denne forskningen viktig?

– For det første har nylig publiserte undersøkelser vist at mange av disse ungdommene sliter mer med den psykiske helsen enn ungdom ellers. Dessuten bruker mange av disse minoritetsungdommene helsetjenesten sjeldnere enn annen ungdom. Psykisk helse og bruk av helsetjenesten er knyttet til skam for mange av dem. Så terskelen blir for høy for at de selv tar kontakt. Da kan det gå altfor lang tid før de får hjelp. I dette prosjektet tilpasser vi nettbaserte tjenester, som kanskje kan gjøre det lettere for dem å ta kontakt. Så må vi også nevne at både samene og de nasjonale minoritetene har fått offentlige beklagelser fra den norske regjeringen gjennom årene. Deres rett til gode og likeverdige helsetjenester er understreket for eksempel i Stortingsmelding 12. Deres stemmer skal høres.

– Jeg vil også legge til at den kunnskapen som genereres gjennom dette forskningsprosjektet sannsynligvis også vil komme annen ungdom til gode. Vi vet jo at det også er mange av dem som kvier seg for å ta kontakt og som har behov for lettere tilgjengelige og bedre tilpassede tjenester, sier Viksveen.