Nyheter

- Harald Hårfagre hadde kun sverd og en politisk idé

Et 1000 år gammelt tingsystem la grunnlaget for dagens norske demokrati. Norge sies å være det eneste europeiske landet som ble samlet uten kristen religion, men hva skjedde egentlig under rikssamlingen?

Visste du at kvinner med eiendom hadde «stemmerett» i Norge for over 1000 år siden? Husker du navnene Snorre Sturlason, Eirik Blodøks eller Harald Hårfagre? Kanskje du er klar over at Hafrsfjord er et av få gjenværende områder i Norge som fortsatt benytter skrivemåten fra gammelnorsk? Eller kanskje du bare er interessert i hvordan Norge ble til, og hvordan vår demokratiske kulturarv kan spores tilbake til middelalderen?

I det tilfellet kan en fersk sommerutgivelse by på ekstra underholdning for deg.

Det lokale historieforlaget Saga Bok har nylig gitt ut «Den norske rikssamlingen 872-2022». Boken er «den mest objektive innføringsboken i rikssamlingsprosessen som finnes i Norge i dag». Beskrivelsen kommer fra Torgrim Titlestad, som har skrevet boken sammen med Christian Anton Smedshaug og Sigvald Grøsfjeld. Titlestad er blant annet kjent for å være en av de første vestlige historikerne som fikk tilgang til de hemmelige Stalin-arkivene i Moskva på 90-tallet.

Det er blitt sagt at slaget i Hafrsfjord representerte begynnelsen på rikssamlingen. For dem som har studert historie, er det å snu det på hodet, ifølge Titlestad.

«Hvorfor skulle de feire begynnelsen? Slaget i Hafrsfjord var slutten på at Norge ble en politisk riksenhet».

– Harald Hårfagre hadde ingen bibel eller religiøse skrifter – han hadde kun sverd, en politisk idé om enekongemakt og sin hedenske religion. Den var bygd på muntlighet, og ikke noe skriftlærd presteskap, sier Titlestad til RA.

Stavanger-historie og demokratiets kulturarv

Rogaland er sagt å være det første store etablerte området for vikingene, delvis grunnet nærheten til Irland. En kort vei over sjøen gjemte store rikdommer. Rikdommer av en helt annen skala, enn det som kunne oppdrives av jordbruk og fiske. Denne delen av boken presenterer spennende Stavanger-historie, som kampen i Hafrsfjord. Mer skal vi ikke avsløre her.

Harald Hårfagre bygde på et tidligere tingsystem og en ny versjon av skatt, den gang kjent som tributt. Ifølge Titlestad har tingsystemet vært avgjørende for Norges utvikling som demokrati.

– Historiefaget er basisfaget for demokratiet. En kan ikke forstå seg på demokratiet, uten å kunne historie, sier han.

Han husker, i sine yngre dager, å bli fortalt av en professor: «Historiefaget er ørnen blant fagene». Den setningen framfører Titlestad, med samme tonefall og innlevelse slik det en gang ble fortalt til han selv.

Og historiefaget beskriver Harald Hårfagre med store ord.

– Hårfagre var en dyktig militær strateg og organisator av sitt rike, men han var en autoritær, til dels totalitær, hersker. Det var det normale i hele Europa. Men i Norge var vi friere, fordi vi hadde et desentralisert tingsystem og fordi vi var uten noen dominerende kirke. Norge er det eneste landet i Europa som ble samlet uten at kongen hadde kristendommen i ryggen, sier Titlestad og legger til:

– Denne boken er nøkkelfortellingen for å forstå hvorfor Norge ble samlet til ett rike i 872.

Rikssamlingen:

  • Kunnskapen om rikssamlingen av Norge, eller den politiske og geografiske samlingen av Norge, stammer fra sagaene.
  • Saga er en betegnelse for den norsk-islandske prosalitteraturen fra middelalderen, og utgjør altså blant annet fortellingene som redegjør for eldre norsk historie.
  • Flertallet av disse sagaene ble skrevet mellom år 1160 til år 1400, og forteller om tilstandene helt tilbake til 800-tallet.


Mer fra Dagsavisen