Nyheter

Nær halvparten fullfører ikke yrkesfag på normert tid

I Rogaland fullfører over åtte av ti studieforberedende på normert tid. Likevel mangler fire av ti fag- eller svennebrev etter fire år på yrkesfag. Fylkeskommunen sier de har god kontroll på dem som faller fra.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) forteller om en positiv trend for gjennomføring av videregående opplæring. Statistikken måler andelen elever som fullfører på enten normert eller ekstra tid. Normert tid viser til tre år for studieforberedende og fire år for yrkesfag. Statistikken følges fra 2015 til 2021, hvor «mer enn normert tid» viser til fem år for studieforberedende og seks år for yrkesfag.

Av de 65.000 elevene som startet videregående opplæring for første gang i høsten 2015, gjennomførte åtte av ti skolegangen i løpet av fem til seks år. Sammenlignet med forrige runde av samme tall, tilsvarer det en økning på nesten 6 prosentpoeng.

I Rogaland gjennomfører enda flere elever, både på studieforberedende og yrkesfag. Likevel mangler to av ti elever i alle landets klasserom vitnemål etter fem til seks år i videregående opplæring.

– Vi har god oversikt over dem som faller fra. Og det vi vet om Rogaland er at vi har en god gjennomføring, som nå er historisk høy, sier fylkesopplæringssjefen i Rogaland fylkeskommune, Eiliv Fougner Janssen til RA, og viser til fylkeskommunens egen statistikk.

Solberg-regjeringen presenterte fullføringsreformen i 2021, som sikter på at ni av ti fullfører og består videregående opplæring i 2030.

Rogaland foran snittet

Av elevene på yrkesfag, mangler fire av ti elever i Rogaland fag- eller svennebrev etter fire år. På studieforberedende gjennomfører over 85 prosent etter tre år. Signalene fra fylkeskommunen og Bergeland videregående skole er at Rogaland, tross tallene, gjør det svært godt på yrkesfag.

– Bergelandsmodellen er en gladsak i denne sammenhengen. Der har måten yrkesfag blir drevet på blitt utfordret: Store deler av yrkesteorien i VG2 er flyttet ut i næringene og virksomhetene. Det har ført til svært gode resultater på gjennomføringen, sier Janssen.

Det støttes av rektor ved Bergeland, Arild Helgøy, som mener Rogaland har vært flinke på yrkesfag lenge.

– Her har vi grunn til å være stolte. Vi ser at fullføringen av videregående opplæring har vært og er god. På Bergeland har vi hatt og har også i år gode tall, sier han, og viser til filosofien som ligger bak Bergelandsmodellen.

– Når praksisnær læring gjennomføres i næringslivet, fører det til et større ønske blant elevene for å være til stede. Under pandemien har modellen vist seg enda sterkere, som gjør at det blir kjernen i vår satsing også framover, legger han til.

Tallene for gjennomføring per skole kommer ved årsslutt.

Mangler læreplasser

Gjennomføring av yrkesfag, hvor eleven sitter igjen med fag- eller svennebrev etter normert tid, ligger nasjonalt på 51 prosent. I Rogaland fullfører altså nærmere 6 av 10 på normert tid, som utgjør en forskjell på rundt 6 prosentpoeng.

At omtrent halvparten ikke fullfører på normert tid, kan virke illevarslende. Dette forklares delvis av at noen bruker lengre tid på å fullføre, og delvis av den kjente utfordring med læreplasser.

– Vi vet at sjansene for å fullføre med fag- eller svennebrev øker for de som får en læreplass. Derfor har regjeringen i år bevilget til sammen 370 millioner kroner til fylkeskommunene for å forbedre oppfølgingen av yrkesfagelevene og styrke arbeidet for flere læreplasser, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.

En rapport publisert av Statistisk sentralbyrå i 2020, undersøkte hvordan det går med elevene som ikke finner læreplass. Rapporten belyser at en av fire søkere ikke fikk læreplass. Undersøkelsen så på kandidater som søkte i 2010. Byrået forklarer videre at flere årsaker ligger bak den store forskjellen på fullføring mellom studieforberedende- og yrkesfagelever.

  • Det er en større andel innvandrere registrert på yrkesfag. Innvandrere har lavere fullføring sammenlignet med befolkningen samlet sett. Blant innvandrere har det imidlertid vært størst økning i andelen som fullfører på normert tid.
  • Flere elever finner ikke læreplass, som i større grad påvirker hvorvidt eleven fullfører utdanningsløpet.
  • Foreldrenes utdanningsnivå: nær halvparten av yrkesfagelevene har foreldre med kun videregående utdanning, mens tilsvarende for elevene på studieforberedende er over en av fire.
  • Karakterer fra grunnskolen: nær en av fem elever som startet på studieforberedende i 2015 (hvor statistikken starter) har 50 grunnskolepoeng eller flere, mens for yrkesfagelevene har kun to prosent så høye grunnskolepoeng. Blant yrkesfagelevene har en av fem under 30 poeng.













Mer fra Dagsavisen