Ferie hjemme? Slik er museumssommeren

Stavanger Museum, Muségata: I en svakt lyssatt sal i tredje etasje suser samlingsforvalterne Åse Smith Løvås og Belen Navzo Hourcade fram og tilbake mellom montere, gardintrapper, silkepapir og opptil tre hundre år gamle tekstiler. Monteringen av den nye utstillingen «Fra Hulda til hijab» pågår for fullt. Museets nye storsatsing er navngitt av og preges av forfatteren Hulda Garborgs engasjement for norske folkedrakter.

– Bare én uke til åpning, konstaterer avdelingsdirektør Inge Eikeland.

– Ja, ikke snakk om det, sier småstresset Hourcade med et smil.

Fra Kielland til bunader

Kiellandrommet skiftes ut, nå skal figurer og omgivelser fra Alexander L. Kiellands forfatterskap vike og gi rom for blant annet rogalandsbunaden, en bunad sydd til en hund, i samme stil som bunadene til paret som hadde med hunden. Blant mye annet. Drapstrusler og miniatyrfigurer fra kong Frederik Vs svære statuepark kan også beskues. Mer om det senere.

Samlingsforvalterne stortrives med å sy sammen utstillingen.

– Spennende, sier Løvås.

– Det er helt nydelig. Jeg er selv opprinnelig fra Spania, der det ikke er så vanlig med folkedrakter, men min mor har én som jeg håper å arve, sier Hourcade.

Gjenstander pakkes sirlig ut i halvmørket, og Hourcade tar fram en lysmåler, årgangstekstiler skal vernes mot for kraftig lys.

– De tåler ikke mer enn 50 lux over tid, sier samlingsforvalteren.

Ikke bare samhold

Eikeland peker på at utstillingen ser på mange aspekter ved folkedrakter.

– Vi har sett på utviklingen fra bunaden som tegn på fellesskap og samhold, mens den i dag tidvis fungerer nesten stikk motsatt. Nesten alle jentene i et kull som konfirmeres har bunad, men det er ikke alle familier som har råd til 40.000-50.000 kroner til bunad. Da skjer det stikk motsatte av det Hulda ønsket, folkedrakter som tegn på samhold, påpeker Eikeland.

Bunader fra 1700-tallet fram til i dag vises fram. Folkedrakter og geografi vekker stadig debatt; «bunadspolitiets» krav om «riktig» sølvtøy og «riktig» drakt problematiseres i utstillingen.

Brukt i nazipropaganda

– Dessuten er det ofte en tynn linje mellom bunader og folkedrakter som tegn på samhold og brukt som uttrykk for usunn nasjonalisme, sier Eikeland. Han trekker fram Norge i okkupasjonstiden og nazistenes forsøk på å knytte bunaden til nasjonal «stolthet» i nazistisk betydning som et skrekkeksempel.

Museum Stavanger har et stort forskningsarbeid bak seg, og viser mangfold og geografisk utbredelse for folkedraktene.

– Vi samarbeider med en rekke personer i Stavanger. Folk fra ulike nasjonaliteter ser våre bunader, og bestiller sine nasjonaldrakter fra hjemlandet og går med draktene for eksempel under den internasjonale feiringen i Bjergsted 17. mai, sier Eikeland.

De internasjonale draktene kan beskues sammen med fotografier av og lydopptak fra eierne.

Hijab og kongelige figurer

Sahfana Mubarak Alis mye medieomtalte hijabbunad får plass i egen monter, drakten Ap-politikeren i Stavanger fikk i gave av sin mann, og som førte til at hun fikk drapstrussel og rasistisk hets. Facebook-kommentarene fra 2016 hentes fram til beskuelse for museets besøkende.

Plass i monter får også mange av miniatyrfigurene av nordmenn i folkedrakter som postføreren og treskjæreren Jørgen Christensen Garnaas skar ut i elfenbein og hvalrosstenner. De var modell da danskekongen Frederik V fikk oppført 60 statuer i fullformat i sandstein i en park på kongefamiliens sommerresidens Fredensborg slotshave, den såkalte Nordmandsdalen. I tillegg vises en rekke mindre porselensfigurer av statuene i de samme fargene som de framsto på 1700-tallet.

Fredag er det offisiell åpning, og du kan jo gjette én gang på hva vertene foreslår som mulig antrekk for anledningen.

---

FAKTA

Mye av det du kan se på museumsfronten i sommer:

• Museene ved Eiganesveien: Breidablikk, Holmeegenes og Ledaal, åpent hver dag fra 15. juni til 15. august.
• Stavanger Museum, Muségata: «Fra Hulda til hijab», åpner 24. juni, om bunader og folkedrakter.
• Norsk Barnemuseum: «Tidsrommet – barndom gjennom 900 år». Og: Eventyrborgen er tilbake etter pandemistenging.
• Iddis i Gamle Stavanger: Hermetikkindustri og grafisk industri.
• Stavanger Kunstmuseum: Jan Groth: «Forløp og volum».
• Stavanger Maritime Museum: «Hjemmehavn Stavanger», samt «Sjauing på kaien», en aktivitetsutstilling for barn.
• Stavanger Museum: «Fugletrekkets gåter».
• Vitenfabrikken, Sandnes: «De tre små griser», ny utstilling for de minste, til 31. august.
• Utstein Kloster: Norges eneste bevarte middelalderkloster.

---