– Hvorfor vil ikke flere engasjere seg?

– Når jeg stikker hodet fram og eksponerer meg, gjør jeg det for alle med funksjonsnedsettelser og andre utfordringer. Jeg gjør det faktisk for alle, fordi i morgen er det kanskje du som ender opp i rullestol på grunn av en ulykke, sier Marco Nymark.

Nymark er avhengig av elektrisk rullestol. Han har poliomyelitt, er lam i beina og har tidvis svikt og lammelser i armer og fingrer. Noen dager har han store smerter. Det har ikke stoppet ham i å kjempe for seg selv og andre med funksjonsnedsettelse.

Nymark er et kjent fjes som ofte roper høyt om saker som ikke er bra nok. Enten det er badeplasser som ikke har offentlige toaletter, festivaler som ikke tilrettelegger godt nok for rullestolbrukere eller et busstilbud som ikke er tilpasset alle samfunnsgrupper.

Nymark nøler ikke med å ta kampen, men han skulle ønske flere gjorde det samme.

– Slagkraften hadde vært større dersom vi var 10-15 rullestolbrukere som sa «nok er nok». Jeg savner at flere gir beskjed og deltar i kampen, sier Nymark.

Frykter hevn

Dessverre er det få som gjør det. Nymark forstår dem.

– Mange er redde. De vil ikke stikke seg fram. Vil ikke være et problem for samfunnet. Vil ikke framstå som sutrete og kravstore. I stedet for å ta kampen, sitter de hjemme med redusert frihet og fratatte muligheter som andre tar for gitt, sier Nymark.

Frykter «represalier» fra kommunen.

—  Marco Nymark

– Mange frykter også «represalier» fra kommunen og det offentlige. At de blir «straffet» fordi de har vært kritiske. De frykter at godviljen og forståelse blir borte og at alt blir veldig formelt og vanskelig.

Nymark sier det koster å stå fram.

– Jeg får mange positive tilbakemeldinger. At det jeg gjør er bra og viktig. Noen kritiserer. Sier at jeg alltid er sur og aldri fornøyd. «Huff, nå kommer han der igjen. Nå må vi snu opp ned på alt bare for han». Men det tåler jeg. Jeg er tykkhudet, sier Nymark.

42-åringen liker å ha et aktivt liv. Han forteller at han vil at folk ikke skal se rullestolen og heller se han.

– Alt jeg vil er å være «vanlig» og ha de samme mulighetene som alle andre.

[ Mangler HC-toaletter: Kommunen risikerer dagbøter ]

Derfor står de ikke fram

Freddy Ulvseth, leder i Norges Handikapforbund Agder, sier det er flere grunner til at folk ikke deltar i kampen.

– Det finnes eksempler fra hele landet om personer som møter motstand i det offentlige etter at man har vært en kritisk røst. Plutselig blir ting tungvint. Man risikerer at det blir vanskeligere å få godkjent søknader som HC-parkeringsbevis, BPA-søknad og lignende, sier Ulvseth.

Han sier folk i stedet ber handikapforbundet ta kampen for dem.

– Dette føyer seg inn i rekken i hva funksjonshemmede må oppleve i hverdagen. Mange føler seg mistenkeliggjort. At de hele tiden må forsvare sitt handikap. At man er lat. Mange føler skam. De vil ikke være til bry.

– Vi må ha en holdningsendring i samfunnet. Det offentlige, som busser som kjører forbi fordi «rampen ikke virker», arbeidsgivere som ikke vil legge til rette for arbeidstakere med funksjonsnedsetting. 100.000 funksjonshemmede kommer ikke inn i arbeidslivet, selv om de vil og er en ressurs. Arbeidsgivere glemmer at de får hjelp av Nav til å legge til rette, forteller Ulvseth.

Kommunen: – Ikke slik vi jobber

Direktør for helse og velferd i Stavanger kommune, Eli Karin Fosse, kjenner seg ikke igjen i kritikken av kommuner generelt.

– Det er ikke slik vi jobber. Jeg håper inderlig at vi ikke framstår på denne måten, eller at det er en generell oppfatning blant folk. At folk står fram i mediene, eller henvender seg eller klager på oss, er jo akkurat slik det skal være, sier Fosse.

Hun har ikke erfart at Stavanger kommune har «hevnet» seg på kritiske røster.

– Nei. Men vi må ta på alvor dersom noen føler det slik. At folk klager eller kritiserer oss belyser områder vi kanskje bør ta tak i.

– Hva gjør kommunen for å hindre forskjellsbehandling?

– Det handler om at ansatte har rett kompetanse og at det er prosesser for å kvalitetssikre vedtak og håndtering av klager på rett måte. Kontoret som har fattet et vedtak kan etter en klage vurdere saken på nytt. Dersom de opprettholder sin beslutning sendes saken til Statsforvalterne til avgjørelse. Det er sikkerhetsventil. Så er det også slik at det er rom for skjønn i vurderingene, men alle like saker skal behandles likt, svarer Fosse.

[ Stavanger-ansatte: Gir bra tall, men vil ha mer kompetanse ]

Tvedt: – Jeg står med Marco

Tom Tvedt leder for Norsk forbund for utviklingshemmede, og tidligere randabergordfører, fylkesordfører og idrettspresident, synes det er trist dersom folk ikke står å ta kampen.

– At folk vegrer seg for å stå fram er trist og leit. Slik skal det ikke være. Jeg står uansett sammen med Marco. Jeg ble faktisk politiker på grunn av dette, sier Tvedt, som selv har to blinde barn.

Som forbundsleder har han ikke hørt om personer som motarbeides av kommuner og det offentlige dersom de er kritisk.

– Men jeg kan forstå at noen kan oppleves slik. Samfunnet setter folk i bås. Og vi lever i et klikksamfunn der folk kan oppleve kritikk i ettertid på sosiale medier, sier Tvedt.

– På 2000-tallet ble Rogaland kåret til et mest universelle samfunnet, men nå er det på tide på ta rev i seilene igjen. Å ha toaletter for absolutt alle er jo helt naturlig i 2022. Da tenker jeg ikke bare på folk i rullestol, men andre – voksne og barn – som trenger å ha toaletter i nærheten eller har andre behov.