Nyheter

Regjeringen setter foten ned for medisinutdanning til UiS

Regjeringen ønsker ikke flere medisinutdanninger i Norge.

UiS-rektor Klaus Mohn

Det kommer fram i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2022.

UiS-rektor Klaus Mohn er veldig skuffet.

– Regjeringen sin konklusjon vil bety korken på døren for en medisinutdanning med gradsrett til UiS i overskuelig framtid, sier Klaus Mohn, i en pressemelding torsdag.

Han tolker budskapet som et nei både til en medisinutdanning med gradsrett i en utenlandsmodell, og til en fellesgrad mellom UiS og UiB.

– Hva gjør UiS nå?

– Jeg vil appellere til Stortinget om å ta affære. En framtidsrettet medisinutdanning med gradsrett til UiS vil tjene hele nasjonen, både studentene, pasientene og Helse-Norge. Om regjeringen sin konklusjon blir stående etter stortingsbehandlingen, må vi ta en fot i bakken sammen med fagmiljøene internt og samarbeidspartnerne i regionen om veien videre, sier Mohn i pressemeldingen.

Han forteller at UiS og regionen har lagt ned store ressurser i medisinsaken, og at kompetansen i medisinutdanningen til UiS er utviklet regionalt over mange år både ved UiS, i Helse Stavanger og i kommunehelsetjenesten.

– Kompetansen vi har bygget opp vil ikke bli brukt i en medisinutdanning ved regionens eget universitet.

UiS-rektoren mener det har tatt lang tid fra Grimstad-utvalget la fram rapporten sin i 2019 og til innstillingen fra regjeringen kom i dag.

Store forventninger

– Hva er budskapet ditt til statsråd Ola Borten Moe og regjeringen i dag?

– Statsråden er godt kjent med ambisjonene våre for satsing på studietilbud Norge har behov for. Jeg har store forventninger til regjeringen om å innfri planene våre om et profesjonsstudium i psykologi om og når akkrediteringen fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) kommer. Til det trenger vi statlig finansierte studieplasser, sier UiS-rektoren.

Mohn mener at studieplasser til et profesjonsstudium i psykologi ved UiS passer som hånd i hanske med formuleringene fra Hurdal-plattformen om satsingen på psykisk helse, barn og unge og utenforskap.

– Det samme gjelder regjeringen sine ambisjoner om sterke profesjonsutdanninger der folk bor, og trappe opp tallet på nye studieplasser for områder med særlig stort kompetansebehov.

Dette sier regjeringen

Her kan du lese hva regjeringen sier om medisinutdanning i RNB 2022:

Dimensjonering av medisinutdanning Norge har i dag fire medisinutdanninger. Medisinutdanning er ekstraordinært kostnads­krevende. Derfor bør utdanningen dimensjoneres på en måte som gir best utnyttelse og samordning av knappe fag- og forskningsressurser. Nyetableringer krever omfattende investeringer og er ikke kostnadseffektivt for å øke utdanningskapasiteten. Flere medisin­utdanninger vil øke rekrutteringsutfordringer og fragmentere fag- og forskningsmiljøene. Konkurranse om praksisplasser mellom flere medisinutdanninger innenfor samme helse­region vil svekke kapasitetsutnyttelsen. Regjeringen vil ikke åpne for etablering av nye medisinutdanninger. Medisinutdanningen er en integrert seksårig utdanning, og det åpnes derfor ikke for treårige studiemodeller i medisin.

I stedet er det viktig at de eksisterende medisinutdanningene tar en større del av helsetjenesten i bruk i utdanning av leger. Dette skjer i økende grad, og desentrale studiemodeller er innført en rekke steder, for eksempel i Bodø, Hammerfest og Levanger. Flere er under etablering, for eksempel i Agder og Ålesund. Desentrale studiemodeller skiller seg fra ordinære praksisopphold i distriktene ved at studentene over tid bor, mottar undervisning og gjennomfører praksis i distriktene. Desentrale studiemodeller kan gi økt rekruttering til arbeid i distriktene etter endt utdanning, og utnytter ubrukt praksiskapasitet utenfor de store studiebyene.