Nyheter

Planer om fargeendring: – Fri og bevare oss fra et hvitt Ledaal

Arkitekten og Eiganes-naboen Per Th. Grimnes reagerte kraftig da han leste RA-saken om at Museum Stavanger forsker i Ledaals historiske fargebruk og en mulig endring fra rødt til hvitt.

Arkitekt og Eiganes-beboer Per Th. Grimnes reagerer kraftig på muligheten for at Ledaal skal kunne få skiftet fargen på fasaden fra rødt til hvitt.

– Jeg går i Eiganesveien forbi Ledaal nesten hver eneste dag, og det er som å se et ikon, en katedral. Fri og bevare oss fra å endre rødfargen til hvitt, sier Grimnes.

I RA mandag fortalte bygningsantikvar Mathies Ekelund Erlandsen i Stavanger Museum om forskning på Ledaal og vurdering av fargeendringer på kongeboligen og museet, som tidligere var lystgård eid av den mektige Kielland-familien.

Hvitt under sementpuss

Det er allerede gjort funn som viser at bygningens sørfasade i en periode før midten av 1800-tallet var hvit.

Fasaden på sørveggen har beviselig vært hvit i en eller flere perioder. I 1999, 2000 og 2001 ble det gjennomført innvendige og utvendige fargeprøver. På sørfasaden ble tykk sementpuss fra 1947 fjernet, men svært lite av malingen under var bevart, men det ble funnet fragmenter som med stor grad av sikkerhet var hvit kalkmaling med rød kalkmaling oppå.

Erlandsen foretar nå fargeprøver og samler historisk dokumentasjon for å avdekke mest mulig om fargebruken på kongeboligen og museet på Eiganes.

– Ja, det stemmer at vi har gjort oss noen tanker om at fasaden kan bli kalket hvit på ny, men vi har ikke falt ned på noen konklusjon. Vi samler tråder og undersøker, sa Erlandsen til RA.

– Blir nok ikke noe av

Per Th. Grimnes er utdannet sivilarkitekt og har mange tiårs arbeid med kommuneplanarbeid for Stavanger kommune bak seg, han er svært opptatt av bybevaring, byplanlegging og arkitektur. Han har dessuten skrevet boken «Eiganesveien – fra kjerrevei til praktgate» sammen med UiS-professor Hild Sørby. Grimnes har ikke troen på at det blir noen oppslutning om et fargeskifte til hvitt på fasaden.

– Det blir nok ikke noe av. Ledaal er et ikon, det er noe trygt og godt over bygningen, og at Ledaal plutselig skulle bli hvitt er ikke til å tenke på. Bygningen ville fått et helt annerledes uttrykk, sier Grimnes.


– Ting utvikler seg

– I arbeid med bygningsvern, endringer og restaurering er svært ofte originalen, det opprinnelige, et sentralt ideal. Burde ikke det gjelde også for Ledaal, som jo beviselig har vært hvitt før det ble i dagens rødfarge?

– Hvis vi hadde visst at bygningen var hvit fra begynnelsen av, så hadde det vært et argument, men det vet vi jo ikke. At man i noen grad går tilbake til det opprinnelige er ikke unaturlig, men ting utvikler seg over tid og preferanser endrer seg, sier Grimnes.

Han har også studert gamle malerier for å se fargebruken på Ledaal gjennom tidene.

– Noen ganger er det hvitt, noen ganger rødt, noen ganger lyserødt, sier Grimnes, og legger til at den lyserøde fargen kan skyldes falming av fargene på bygningen, eventuelt i maleriet.

Per Th. Grimnes på Kielland-familiens familiegravsted i Ledaalparken.

– Helhetlig uttrykk

Fagsjef for bygningsvern i Rogaland fylkeskommune, Lars Riise, opplyser at spesielle omstendigheter fører til at Ledaal i motsetning til andre verneverdige og fredede bygninger i Rogaland er underlagt Riksantikvaren. Selv ser han argumenter både for og mot å skulle endre fargen på fasaden til kongeboligen.

– Fargeendring kan være aktuelt hvis det er slik at det mulig å få til et uttrykk som er noenlunde helhetlig, og at ikke de bygningsmessige endringene over tid er så store at det ikke ville åpne for en tilbakeføring til en tidligere brukt farge, sier Riise til RA.

I kontekst til omgivelsene

Han peker likevel på at Ledaal har vært rød i betraktelig lengre tid enn den var hvit. Funn viser at Ledaal, som sto ferdig bygd i 1803, har vært rød i alle fall siden midten av 1800-tallet, altså i minst rundt 170 år.

– Bygningen må også ses i kontekst til omgivelsene i hele anlegget som en del av Ledaalparken, og en endring kan bare skje etter en grundig gjennomgang av konsekvensene. Det hadde vært spennende å se bygningen i hvitt og gult i motsetning til rødt og grønt som nå, men jeg antar at det vil være stor motstand mot å endre den rødfargen som bygningen har hatt over så langt tid som den har, sier Riise.

Knuste marmorplater viser forfall på Kielland-familiens gravsted.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen