– Har ikke blitt bedre å bli en del av Stavanger – identiteten forsvinner

1. januar 2020 ble Finnøy og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger. Dermed fikk nye Stavanger et areal på cirka 241 kvadratkilometer, i overkant av 46.000 dekar dyrket jord og cirka 141.000 innbyggere fordelt på 37 øyer.

Over to år er gått siden kommunesammenslåingen. Siden den gang har den tidligere Rennesøy-ordføreren blitt varaordfører i Stavanger.

– Har det blitt bedre på Rennesøy etter sammenslåingen?

– Nei, jeg synes ikke det har ikke blitt bedre, svarer Hausken.

Så forteller hun om hvorfor.

– Rennesøy var en veldrevet kommune. Etter sammenslåingen har Rennesøy mistet 35–40 kommunale arbeidsplasser. Vi må arbeide for å opprettholde tjenestetilbudet i Rennesøy. Frisklivssentralen ble flyttet til Storhaug og tannhelsetjenesten ble foreslått nedlagt av Tannhelse Rogaland. Vi må passe på korttidsplassene på sykehjemmet. Folk som må på sykehjem vet ikke hvor i kommunen de ender opp. Vi må kjempe for nok ressurser til skolen, sier Hausken.

Før var det kort vei til «kommunen». Nå er det 24,2 kilometer og 25 minutter i bil fra Vikevåg til rådhuset i Stavanger, ifølge Google Maps.

– Mistet styringen

– Avstandene er mye større, kulturforskjeller. Rennesøy har mistet mye av styringen. Nå er Rennesøy en liten kommunedel i et større system. Rennesøy-identiteten forsvinner, mener Hausken.

Etter sammenslåingen med Stavanger, har også rennesøybuen fått eiendomsskatt.

I den nye storkommunen har Rennesøy status som egen kommunedel, med eget politisk kommunedelsutvalg, helse- og omsorgssenter, innbyggertorg og legevakt.

Hausken understreker at Stavanger kommune ikke har gjort noe galt. Utkantene taper alltid på sentralisering. Dette var et valg flertallet i gamle Rennesøy kommunestyre gjorde.

– Jeg skylder ingenting på Stavanger. Kommunesammenslåingen ble presset fram i hele landet av den forrige regjeringen, poengterer Hausken, som også sier at hun som varaordfører i Stavanger nå representerer alle innbyggere i hele Stavanger kommune.

Hausken og Senterpartiet i gamle Rennesøy kommune stemte imot kommunesammenslåing. I folkeavstemningen gikk 42,4 prosent (690 stemmer) inn for å fortsette som egen kommune, mens 56,7 prosent (926 stemmer) stemte for kommunesammenslåing. Av de som stemte «Ja» hadde 587 Stavanger som førstevalget, mens Utstein-alternativet fikk 318 stemmer.

[ Folk på Rennesøy og Finnøy: - Det er mer rettferdig her nå ]

Finnøy: - Dette kan skape misnøye

KrF-politier Henrik Halleland er tidligere ordfører på Finnøy. Han mener det er lite misnøye etter sammenslåingen, men ser ikke bort ifra at manglende oppfølging av intensjonsavtalen kan være en grobunn for misnøye, spesielt på øyene som ikke har fastlandsforbindelse.

– Fordelen med å være en del av en større kommune er større fagmiljø, mer kompetanse å spille på, Stavanger er en kommune med mer penger.

– Ulemper?

– Jeg tror ikke folk er sure eller angrer. Jeg tror innbyggerne på Finnøy er godt fornøyd med tjenestene Stavanger leverer. Men, det er nok mest diskusjon rundt intensjonsavtalen, svarer Halleland.

Intensjonsavtalen står det blant annet at den nye kommunens langsiktige mål er å gi øynene i Finnøy fastlandsforbindelse til Nord-Jæren. Forutsetningen er omprioritering av fylkeskommunale kollektivmidler som ferjeavløsningsmidler og hurtigbåtsavløsningsmidler, samt bompengefinansiering på Hanasand. Prosjektet er kalt «Øyfast».

– «Øyfast» har stoppet opp. Folk som stemte for sammenslåing med Stavanger, har nok trodd at dette prosjektet skulle følges opp. Nå virker det som intensjonsavtalen ikke er så viktig lenger. Stavanger har en annen holdning nå enn før. Det kan skape misnøye, sier Halleland.

[ Ingen vaksinering på Finnøy og Rennesøy: – Det må være enkelt, hvis ikke gidder man ikke ]

Noe annet som kan skape misnøye, spesielt for næringslivet, er den økte arbeidsgiveravgiften – so har økt med mellom 20.000 og 30.000 kroner årlig per ansatt.

– Finnøy hadde differensiert arbeidsgiveravgift, som betyr at bedrifter i distriktene har lavere satser enn bedrifter i byer. Finnøy ble lovet lavere avgift, selv om det ble storkommune, men ved nyttår forsvant den med et pennestrøk i statsbudsjettet for 2022, sier Halleland.

For øvrig hadde Finnøy eiendomsskatt allerede før sammenslåingen.

I gamle Finnøy kommune var det en enstemmig kommunestyre for sammenslåing. I folkeavstemningen stemte 70 prosent for sammenslåing med Stavanger.

Halleland sier den nye storkommunen også har gjort mye på for Finnøy.

– Vi må huske at denne kommunen ikke har eksistert lenge. Kommunen har ført til mer turisme til øyene. Det er veldig positivt. Det betyr flere folk, mer aktivitet for alle som driver på Finnøy.

Finnøy har også fått kollektivordningen HjemJobbHjem, som betyr at man kan reise så mye man vil med tog, buss og ferje for 500 kroner i måneden.

– Den ordningen hadde vi ikke fått om Finnøy ikke var en del av Stavanger, påpeker Halland.

[ «Hjem for en 50-lapp-ordningen»: – Vellykket, men ett problem ]