Nyheter

Kritiske til bedehus-framstilling i «Lykkeland»

«Lykkeland» er tilbake på skjermen, og flere stiller seg kritiske til hvordan bedehusmiljøet framstilles.

2. januar 2022 begynte sesong to av dramaserien «Lykkeland» å rulle på NRK. Serien handler om årene da Norge gikk inn i oljealderen og Stavanger ble en rik oljeby, og den nyeste sesongen tar for seg dramatiske hendelser på 1970- og 1980-tallet.

Journalist og forfatter Sven Egil Omdal mener at seriens framstilling av bedehusmiljøet i Stavanger, ikke er en korrekt framstilling av byen på 70-tallet.

– Det er nokså vanlig i norsk fiksjon at bedehus og kristne miljøer framstilles som trange og livsfjerne. Det er en slags klisjé, sier han til RA før han fortsetter:

– Det er snakk om en pinsemenighet, og selv om jeg ikke er medlem, har jeg vært på noen pinsemøter. Jeg kan forsikre om at de er mer livlige enn slik det framstilles. På 70-tallet var det ikke den type bedehusmiljøer i Stavanger – Indremisjonen var mye mer åpen for andre kulturuttrykk. I serien framstilles det som et døende fenomen.

Det var Vårt Land som omtalte saken først.

Stavanger-biskop Anne Lise Ådnøy har tidligere uttalt sin skepsis til seriens skildringer av et kristent miljø. Hun sier til RA at alle miljøer ønsker å bli gjengitt så sannferdig som mulig, og påpeker at de som lager drama av historiske hendelser folk kan huske, har en mer krevende jobb enn hvis hendelsene hadde vært fra langt tilbake i historien.

– Det er mulig at produsentene har valgt sjablong i stedet for nyanser for raskt. Det rammer ikke bare bedehusmiljøer, men jeg tror ofte at folk med en annen kulturell bagasje er en gjenstand for forutinntatte holdninger. I «Lykkeland» gjelder det bedehus, sier Ådnøy til RA.

Redd det skapes fordommer

Omdal forstår at produksjonen bak «Lykkeland» må ha kontraster for å drive historien fram, og han synes ikke det ødelegger serien på noen som helst måte. Tvert imot kaller han framstillingen av bedehusmiljøet en bagatell. Men han synes likevel at det er greit at noen sier fra, for han mener framstillingen av pinsemenigheten er rar.

– De har en annen uttrykksform enn det som kommer fram i serien, og det kan være med på å skape eller styrke fordommer, sier Omdal før han fortsetter:

– Det er likevel lett å se hva serieskaperne vil, og det må de få lov til. De bygger opp kontrastene mellom gamle og nye Stavanger, mellom enkle og nyrike folk, og bedehus og barer. Pengebyen vant, og det skal de fortelle med få episoder, men det stemmer ikke helt, og det må være lov å si.

Vil åpne lukkede dører

Manusforfatter i «Lykkeland» Mette Bølstad mener det er naturlig at noen stiller seg kritiske til alt som framstilles, og da spesielt når man framstiller steder folk kjenner til.

– Jeg tenker ikke på bedehusmiljøet som et homogent miljø. Vi tar utgangspunkt i ett bedehus, viser endringene det går gjennom og starter med et miljø som utvikles, sier hun til RA før hun fortsetter:

– Jeg ble overrasket over tilbakemeldingen om at framstillingen kan være med på å skape eller styrke fordommer, og jeg håper virkelig ikke at det skjer. Jeg håper på det motsatte – at man forstår miljøet bedre og hvorfor noen velger å tilhøre et slikt miljø.

Bølstad mener det er viktig at man ikke har en stereotypisk innstilling til miljøer man ikke kjenner.

– Jeg vil åpne lukkede dører, sier hun.

– De har reagert på framstillingen av et miljø i en serie som har åtte episoder, der de har sett en eller to episoder, men det finnes en utvikling i bedehusmiljøet også i fortellingen, legger hun til.

Manusforfatteren forteller at hun har snakket med medlemmer av menigheter for å lage historien så sannferdig som mulig. Hun ønsket å skrive om de som velger å bli i bedehusmiljøet, framfor de som har valgt å gå ut av menigheten.

– Det har ikke vært mangel på folk å snakke med, og vi har brukt tid på å finne ut hvilke sanger som er spilt, og hvilke instrument som ble brukt, og har undersøkt dette mange steder. Jeg har som sagt ikke tatt utgangspunkt i kun ett bedehus, sier hun.

Bølstad har vært opptatt av at de historiske hendelsene i «Lykkeland» framstilles korrekt, og hun forteller at de har forsøkt å gjenskape det mest mulig virkelig.

– Andre ting forteller vi gjennom karakteren som skal si noe om tiden de lever i. I karakteren «Toril» forteller vi om hennes forhold til bedehus, religion og tro, sier hun.

– Jeg prøver ikke å lage en generell framstilling av bedehuset, og jeg ser på det som like viktig som de andre elementene. Jeg er like opptatt av det skal oppfattes som sant og riktig, men jeg tviler på at alle bedehus er identiske. Dette er vårt bedehus, og vi har brukt mye tid på å lage et som vi mener er sannferdig, legger manusforfatteren til.

---

FAKTA OM LYKKELAND:

Lykkeland er en norsk dramaserie som går på NRK. Første sesong kom ut i 2018, og 2. januar 2022 hadde sesong to premiere.

Serien handler om tiden da Norge gikk inn i oljealderen, og andre sesong tar for seg dramatiske hendelser i 1970- og 1980-årene – blant annet Alexander Kielland-ulykken.

Pia Tjelta, Per Kjerstad, Anne Regine Ellingsæter, Laila Goody, Ole Christoffer Ertvaag og Malene Wadel er blant skuespillerne i NRK-serien.

---






Mer fra Dagsavisen