Ordføreren ber om Toppe-møte om ofre for overgrep og omsorgssvikt

Ordfører Kari Nessa Nordtun har sendt en e-post til barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) i et forsøk på å få på plass likeverdige ordninger for ofre for overgrep eller uverdige forhold i institusjoner eller fosterhjem under barnevernets omsorg, uavhengig av hvilke kommuner ofrene vokste opp i.

– Det har vært tilfeldig hvem av de som har opplevd svikt som har fått hjelp, det har vært avhengig av hvilke ressurser de ulike kommunene har hatt. Noen av disse personene har også flyttet mellom flere kommuner, sier Nessa Nordtun til RA, og peker på at ansvarsforholdene dermed kan bli uklare.

Gransking avslørte stor svikt

Hun peker på at Stavanger i etterkant av en gransking fra Fylkesmannen i Rogaland har hatt en ordning for ofre som har vært i institusjoner og fosterhjem før 1993, og kommunen har tidligere betalt ut rundt 300 millioner kroner i erstatning til personer som har fått barndom og voksenliv delvis ødelagt. I Stavangers ordning var beviskravene senket sammenlignet med forhold i en sivilrettslig prosess.

– Stavanger var tidlig ute og tok et ikke nødvendigvis rettslig, men et moralsk ansvar. Det er likevel behov for en nasjonal og rettferdig ordning med et felles nasjonalt regelverk, sier Nordtun.

Hun peker på at rundt 100 norske kommuner ikke har hatt egne ordninger, at erstatningssatsene i andre kommuner har vært langt lavere enn i Stavanger, Bergen og Oslo, og at ulik behandling fra sted kan oppleves som uforståelig or urettferdig for den enkelte.

– Likeverdig behandling

– Det er viktig å sikre at personer som har vært utsatt for svikt fra det offentlige får en rettferdig og likeverdig behandling – uavhengig av hvilken kommune de bodde i som barn, sier Nessa Nordtun.

Nordtun ønsker å møte Toppe dels for å legge fram Stavangers erfaringer med dagens og tidligere ordninger, og dels for å drøfte nasjonalt regelverk. Hun hadde torsdag foreløpig ikke fått svar på henvendelsen til Toppe.

Ordføreren mener Stavanger har tatt lærdom av tidligere feil, og framholder at forholdene er langt bedre nå, men hun merker uansett at det er et behov for støtte hos ofre for svikt fra det offentlige.

Kontaktes jevnlig

– Som ordfører blir jeg jevnlig kontaktet av innbyggere som forteller at barnevernet har sviktet dem, og at de ønsker erstatning fra kommunen, framholder ordføreren.

Hun peker på at dette kan være barn plassert i institusjon eller fosterhjem etter 1993, eller barn utsatt for omsorgssvikt der barnevernet har latt være å gripe inn – tilfeller som altså ikke var omfattet av den oppreisningsordningen som Stavanger har hatt.

Stavanger har også hatt en avtale om møte med tidligere barne- og familieminister Kjell Inge Ropstad om et felles nasjonalt regelverk, men det møtet ble utsatt på grunn av pandemien.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe besvarte ikke RAs henvendelse om saken torsdag.

– Henvendelsen er til behandling i departementet og vil svares ut over nyttår, skriver kommunikasjonssjef Line Torvik i Barne- og familiedepartementet i en e-post.

---

FAKTA

Et granskingsutvalg oppnevnt av Fylkesmannen i Rogaland avdekket en rekke kritikkverdige forhold ved kommunale og private barnevernsinstitusjoner i Rogaland i perioden 1954–1993.

Stavanger og andre kommuner i Rogaland har hatt en kommunal oppreisningsordning for personer utsatt for svikt under barnevernets omsorg i perioden før 1993. Stavanger har behandlet oppreisning i to perioder, i 2006–2008 og i 2015–2017.

---