Sentrumsbygård i jugendstil mottok pris

– Det er fantastisk. Vi er veldig fornøyde og glad for at alt det vi har jobbet med i det siste verdsettes, sier Astrid Hansen til RA. Sammen med Alexander Hart Røed og Mathias Made Wijk eier hun Centralgaarden i Kirkegata i Stavanger sentrum. Trioen kjøpte bygården i 2018, og onsdag mottok de Kulturminnefondets nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid.

– Det var satt inn uoriginale vinduer på 50-tallet, og de begynte å bli gamle. Vi bestemte oss for å pusse opp og tilbakestille huset til slik det var originalt, sier Hansen. Det var hennes oldefar som bygde Centralgaarden i 1912 for å huse gullsmedbutikken han skulle starte.

De tre eierne har ikke bare byttet ut vinduer og renovert muren de siste to årene. De har også begynt planleggingen av oppussing innendørs.

– Vi har lyst til å tilbakestille det til jugendstil, sier Hansen.

– Hvorfor er det så viktig å beholde den originale stilen?

– Den er ganske sjelden i Stavanger. Når vi har noe unikt vil vi helst beholde det og forsterke det. Det er også viktig for butikkene våre at huset er i god stand og ser bra ut, sier bygårdseieren.

Høythengende pris

Hansen, Hart Røed og Made Wijk har mottatt 600.000 kroner i støtte fra Kulturminnefondet og 200.000 kroner fra Rogaland fylkeskommune for å gjennomføre renoveringen. Hart Røed forteller at det føles godt å bli tildelt plaketten for godt bevaringsarbeid.

– Man stiller i en klasse som er helt unik, og det er bare fire stykker som har fått denne i år, sier han til RA.

Kulturminnefondets direktør Simen Bjørgen mener arbeidet med prosjektet av Centralgaarden er utført med særdeles høy kvalitet i alle ledd.

– Det har blitt et bra sluttresultat, og det er et kulturminne som er i aktivt bruk. Et viktig kriterium er at bygningen settes i stand for å fylle en funksjon i framtiden. Vinduene er tilbakeført til det originale utseendet, og bygningen har fått den utformingen den hadde på begynnelsen av 1900-tallet, sier han til RA og legger til at det er Kulturminnefondets styre som avgjør hvem som får plaketten. De har merket seg at arbeidet er utført med kvalitet.

En forutsetning for å bli tildelt plaketten er at man tidligere har mottatt støtte fra Kulturminnefondet.

– Det er mange prosjekter å velge mellom, for det er over 7000 som har fått støtte av oss. Hittil i år er det kun tre andre prosjekter som har mottatt prisen, så den henger høyt, sier Bjørgen.

[ Lundsvågen naturskole får to millioner kroner: – Nesten som å vinne i lotto ]

Varaordfører: – Kvalitetsarbeid

Direktøren mener det viktig at man tar vare på eldre bygninger av flere grunner.

– Det er viktig for å ta vare på historien. Å ta vare på det originale har en stor verdi, slik at framtidige generasjoner kan se hvordan samfunnet endrer seg. I tillegg er det viktig for miljøet. De grønneste husene er de som allerede er bygd, og å gjenbruke materialer er bra for miljøet. Den tredje grunnen til at man skal ta vare på kulturminner er for å skape nye verdier i framtiden, sier Bjørgen.

– Selv synes jeg det ville være veldig trist om alle historiske bygninger var borte.

Stavangers varaordfører Dagny Sunnanå Hausken (Sp) synes Centralgaarden er blitt fantastisk.

– Så kjekt at de får en slik utmerkelse. Det er helt spesielt, for det er bare fire stykker som har fått denne, inkludert Centralgaarden, sier hun til RA og legger til at også hun synes det er viktig å ta vare på byggene i sentrum som er helt unike.

– Det er kvalitetsarbeid som er blitt gjort, og det er viktig for å ta vare på identiteten til Stavanger, sier Sunnanå Hausken.