Nyheter

Vet du hva du må ha i hus dersom strømmen blir borte?

Har du et beredskapslager? Det er flere ting du bør ha hjemme dersom krisen rammer.

– Hver enkelt av oss er viktig for å sikre best mulig beredskap i Norge. Kommer det en krise vil beredskapsaktørene hjelpe de som trenger det mest, og da er det nyttig at de som kan ivareta seg selv har gjort forberedelser som gjør at en er i stand til det, sier Mariann Svanes, distriktssjef i Rogaland sivilforsvarsdistrikt.

Mandag sto Sandnes kommune, Rogaland sivilforsvarsdistrikt og frivillige organisasjoner på stand på Ruten for å spre informasjon om Egenberedskapsuka som er i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Hovedmålet denne dagen var å opplyse forbipasserende om hva egenberedskap er og hva man bør ha i hus dersom strømmen blir borte eller du blir isolert av været i flere dager. Dersom det skjer er det nemlig forventet at du klarer deg selv i minst tre døgn, og da er det noen ting det er viktig at du har lagret (se faktaboks nederst i saken).

– Hvordan ligger folk an med tanke på egenberedskap? Har folk det de trenger, tror du?

– Nei. Her har DSB gjort en undersøkelse som viser at under halvparten av oss er forberedt på den måten vi bør være forberedt på. Derav denne kampanjen, for å øke bevisstheten rundt dette, sier Svanes.

– Hvorfor tror du det er så mange som ikke har et eget beredskapslager?

– Jeg tror det er fordi Norge er et godt og trygt samfunn å leve i. Vi er vant til å få den hjelpen vi trenger og vi er vant til at vi kan gå i butikken når som helst for å kjøpe det vi må ha. Vi er ikke vant til å tenke på at det kan komme en krise og at det er ting som kan gjøre at vi ikke får tak i det vi har behov for, sier Svanes.

Hva kan skje og hvem kan du hjelpe?

Blant tingene man trenger er nok vann og mat, men også varme- og lyskilder. Her kan det for eksempel være snakk om ullklær og -pledd, sovepose, lommelykt, stearinlys og vedovn.

– Hva gjør man dersom strømmen går og man ikke har peis?

– Da gjelder det å ta i bruk ullpledd og soveposer. Men det en også kan tenke på, og som jo også er en del av forberedelsene, er om du kjenner noen med en vedovn som du kan komme til? Eller har du kanskje en vedovn selv, og vet om noen som ikke har det, og som du dermed kan hjelpe? Eller har du kanskje en hytte med vedovn du kan dra til?, spør Svanes.

Wenche E- Meinich-Bakke (fylkeskontakt i norsk totalforsvarsforum), Bjørg-Eli Aase (leder i omsorgsberedskapsgruppen til Sandnes sanitetsforening), Mariann Svanes (distriktssjef i Rogaland sivilforsvarsdristrikt) og Torbjørn Corneliussen (beredskapssjef i Sandnes kommune).

Distriktssjefen sier at det som nesten er like viktig som vann og mat er at man har tenkt gjennom hva som kan skje, hvem vi kan hjelpe og hvem vi kan få hjelp av dersom krisen kommer.

– Det viktigste vi kan gjøre i dag er å øke bevisstheten rundt at hver og en av oss er viktige for beredskapen. Det er lett å tenke at det er andre som vil komme til for å hjelpe, men det er ikke alltid vi kan stole på det. Derfor er det viktig at vi er rustet selv, sier Svanes.

– Dette handler om bevisstgjøring. Vi vet at en krise kan komme – det så vi under pandemien. Jeg tror det ble en liten aha-opplevelse for mange, nettopp fordi vi er så vant med at vi bor i et trygt samfunn. Men det kan komme kriser, og da er det viktig å ha det beredskapslageret hjemme. Vi har, og skal ha, tillit til de folkevalgte og til staten, men vi må også tenke over egenberedskapen. Jeg kan ikke få sagt nok ganger hvor viktig det er, sier Wenche E. Meinich-Bache, fylkeskontakt i Norsk Totalforsvarsforum.

---

EKSEMPEL PÅ BEREDSKAPSLAGER:

  • Ni liter vann per person (Les også: Slik lagrer du vann).
  • To pakker knekkebrød per person.
  • En pakke havregryn per person.
  • Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person.
  • Tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person.
  • Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade.
  • Medisiner du er avhengig av.
  • Ved-, gass eller parafinovn til oppvarming.
  • Grill eller kokeapparat som går på gass.
  • Stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe.
  • Fyrstikker eller lighter.
  • Varme klær, pledd og sovepose.
  • Førstehjelpspakke.
  • Batteridrevet DAB-radio.
  • Batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen.
  • Våtservietter og desinfeksjonsmiddel.
  • Tørke-/toalettpapir.
  • Litt kontanter.
  • Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging.
  • Jodtabletter ved atomhendelser.

Kilde: Sikkerhverdag.no.

---

Mer fra Dagsavisen