Nyheter

Glad for lavere krav til lærerstudiet

Utdanningsforbundet i Stavanger er glad firerkravet i matte for lærerutdanningen forsvinner. Leder for grunnskoleutdanningen ved Universitetet i Stavanger, er usikker på effekten det vil ha.

Den nye regjeringen har i Hurdalsplattformen gjort det klart at de skal møte den varslede lærermangelen, ved å blant annet erstatte inntektskravet om fire i matematikk på lærerutdanningen, med mer «treffsikre opptakskrav.»

Irene L. Salthe, leder for Utdanningsforbundet i Stavanger, er positiv til at firerkravet skal fjernes.

– Firerkravet i matte har vært et kontroversielt krav, som Utdanningsforbundet har vært sterkt kritiske til. Vi mener at kravet har hindret mange godt kvalifiserte studenter fra å ta lærerutdanningen. Med andre, og mer treffsikre opptakskrav, vil man kunne sikre bedre tilsøkning til lærerutdanningen, og det trenger vi. Flere kommuner, deriblant Stavanger, sliter med å rekruttere nok kvalifiserte lærere. I Stavanger har vi behov for flere lærere med 1–7 utdanning, for eksempel, sier Salthe til RA.

– Hva tror dere resultatet av å senke mattekravet vil bli?

Utdanningsforbundet er mer bekymret for konsekvensene av at man villig ansetter personer uten lærerutdanning i undervisningsstillinger, enn konsekvensene av å fjerne firerkravet i matte, påpeker hun.

Irene L. Salthe, leder for Unios konfliktberedskapsutvalg i Stavanger

– Det at Utdanningsforbundet er imot firerkravet i matte, betyr ikke på at vi ikke mener at man skal sette krav til framtidige lærerstudenters kompetanse. Men kravene må være logiske, de må være treffsikre i forhold til det man skal utdanne seg til. Vi mener eksempelvis at opptakskravet skal være minst 35 skolepoeng og minst karakteren 3 i norsk og matematikk, alternativt minst 40 skolepoeng og ingen krav knyttet til karakterer i fag, legger hun til.

Salthe forklarer at poenget for deres del er at det ikke skal være slik at om man har 5 i snitt fra videregående, men dessverre 3 i matte, så kan man ikke bli en god lærer ved slutten av utdanningsløpet ved lærerutdanningen.

– Ikke spesielt strengt krav

Lars Rune Våge er instituttleder ved Institutt for Grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, ved Universitetet i Stavanger (UiS), og mener effekten av å senke mattekravet avhenger av hva som kommer istedenfor dagens krav.

– Vi skal huske på at mattekravet som har vært de siste årene ikke er spesielt strengt. Det er et krav om minimum 4 i P-matematikk – som er den enkleste matematikken på videregående skole. Elever som tar en annen matematikk har ikke dette kravet. Da holder det med karakteren 2 – eller bedre. Det er altså vanskelig å spore effekten av kravet vi hittil har hatt. Innenfor lærerutdanningene velger studentene en master de fordyper seg i, det er en spennende tanke om regjeringen nå så for seg å være mer spesifikk. Må du for eksempel ha 4 i norsk for å ta grunnskolelærerutdanning med master norsk, spør Våge.

Han påpeker at lærerutdanningen er et stort, sammensatt program over fem år, og at det kan være vanskelig for regjeringen å «treffe riktig» med karakterkrav.

– I verste fall kan vi ende med å utelukke flere søkere enn ønskelig, påpeker Våge.

– Rekrutteringsmessig er det usikkert hva bortfallet av firerkravet vil bety. Dagens studenter lar seg påvirke på veldig mange måter, og synkende søkertall til lærerutdanning er dessverre del av en trend som er synlig i flere europeiske land. Studenter lar seg nok påvirke av status, hva andre ungdommer gjør – og hvordan lærere som yrkesgruppe er ansett i samfunnet, sier Våge.

Mer fra Dagsavisen