Husdyrgjødsel kan bli et problem for Rogaland

Husdyrfylket Rogaland har et problem med den store mengden gjødsel som produseres.

Husdyrgjødsel inneholder blant annet mye fosfor, og kan bare spres på godkjent spredeareal. Det er i dag lovpålagt at det skal være tilstrekkelig disponibelt areal for spredning av husdyrgjødsel, normalt minimum 4 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord per «gjødseldyrenhet.»

Forskrift om husdyrgjødsel har som formål å hindre forurensning til luft, vassdrag, grunnvann, fjorder og havområder som følge av husdyrhold, gjennom å sikre at husdyrgjødsel utnyttes best mulig som en ressurs for planteproduksjonen.

– Dersom dette regelverket blir strengere, noe det har vært snakk om en stund, vil det få store konsekvenser for flere bønder i Rogaland. De vil da enten måtte redusere husdyrbestanden eller avvikle hele driften, forklarer seniorrådgiver Hilde Uppstad i Rogaland fylkeskommune, til RA.

Rogaland fylkeskommune er initiativtaker og eier av prosjektet Rogaland biogassnettverk, og Uppstad er med i styringsgruppen.

Onsdag hadde Rogaland biogassnettverk et digitalt møte på Teams, som handlet om muligheter knyttet til husdyrgjødsel-utfordringen i fylket.

[ René Lillebø og Hanne Kristine Berge er to av 68 ansatte som mister jobbene på Norturas slakteri på Forus ]

Biogassanlegg kan være redningen

Et viktig tiltak for å redusere mengden husdyrgjødsel bøndene må spre på godkjent jord, er å kjøre husdyrgjødsel gjennom et biogassanlegg.

Før dette kan bli en realitet, må man finne løsninger på hva man skal gjøre med «bioresten,» som er det organiske avfallsstoffet som er igjen etter biogassen har forlatt systemet.

– Hva bioresten består av, er avhengig av hvilket råstoff som gikk inn i anlegget for å lage biogass. Så bioresten kan inneholde forskjellige stoffer, forklarer Uppstad.

I dag har Rogaland to biogassanlegg som er i drift, det ene produserer biogass av kloakkslam, og det andre produserer biogass av matavfall.

– Fylkeskommunen jobber sammen med flere aktører i fylket for å prøve å legge til rette for etablering av biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel, som vi har enormt mye av, sier Uppstad.

For at biogassanlegg av denne typen skal bli lønnsomme, må man finne gode løsninger for bioresten, gjerne i form av nye produkter, og markeder for disse.

Hun forklarer at dersom Rogaland får til dette, kan det være at bøndene i fylket slipper å redusere antallet husdyr, selv om reglene blir strengere.

– For eksempel kan bioresten brukes til gjødsel i hager, parker, eller til å lage produkter som kan selges til Østlandet – hvor de ikke har så mye husdyrgjødsel, og har mangel på fosfor, påpeker Uppstad.

Hun understreker at utfordringen er å finne løsningene før reglene for spredningen av husdyrgjødsel plutselig endrer seg.

I andre regioner kan bioresten fra biogassanleggene kjøres tilbake og brukes på gården igjen som gjødsel, men i Rogaland har vi for store mengder husdyrgjødsel til at dette vil være en gunstig løsning, hvis reglene blir strengere.

Rogaland biogassnettverk skal i høst ha et dialogmøte for medlemmene i nettverket for å se nærmere på ulike muligheter og løsninger for biorest. Uppstad oppfordrer aktører som ønsker å bidra i diskusjonen til å melde seg inn i nettverket.

[ LEDER: Jobbslakt på Forus ]

---

Fakta om Rogaland biogassnettverk

• Formålet med Rogaland biogassnettverk er å støtte biogassinitiativene i Rogaland for å redusere klimagassutslipp og styrke landbruket som næring. Bærekraftige løsninger for økt verdiskaping i landbruket er viktig for Rogaland som landbruks- og matregion.
• Det å finne gode løsninger for bioresten er nøkkelen til suksess, og nettverket ønsker å legge til rette for samarbeid som kan bidra til nye prosesser og produkter.
• Rogaland fylkeskommune er eier av prosjektet. Fra det offentlige er kommunene Hå, Klepp, Time, Stavanger og Vindafjord, samt Statsforvalteren i Rogaland med på satsingen.
• Rogaland biogassnettverk er finansiert av Rogaland fylkeskommune som en del av satsingsområdet avfall som ressurs og økt bruk av restråstoff i «Strategi for bioøkonomi 2018-2030». Arbeidet er også støttet av Miljødirektoratets Klimasatsordning.

---