Nyheter

Aftenbladets nye sjefredaktør vender tilbake til Vestlandet

Kjersti Sortland gleder seg til å komme tilbake til Vestlandet og ta fatt på oppgaven som ny sjefredaktør i Stavanger Aftenblad. At hun er den første kvinnelige sjefredaktøren i avisen er hun ikke så opptatt av.

Hvem: Kjersti Sortland (52)

Hva: Sjefredaktør og administrerende direktør i Budstikka i Asker og Bærum. Nylig ansatt som sjefredaktør i Stavanger Aftenblad. Sortland begynner i jobben januar 2022.

– Gratulerer med ny stilling som sjefredaktør i Stavanger Aftenblad.

– Tusen takk. Jeg gleder meg veldig.

– Hva gleder du deg mest til?

– Det er flere ting. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med en så stor og flott redaksjon som Aftenbladet har. Jeg gleder meg til å bli kjent med en ny region, by og fylke som jeg ikke har bodd i på mange år, og jeg gleder meg til å arbeide med en merkevare som betyr noe for befolkningen. Det er jeg overbevist om at regionaviser og lokalaviser gjør. Det er alltid spennende å bytte jobb – man må skjerpe seg litt, lære ting på nytt, og lære en ny flokk og landsdel å kjenne.

– Hvordan tror du det blir å ta over denne stillingen?

– Jeg håper og tror at det blir både artig og utfordrende, og jeg ser fram til hva vi skal få til med journalistikken i Rogaland.

– Du blir første kvinnelige sjefredaktør i den 128 år gamle avisen. Hva tenker du om dette? Er det på tide med en kvinnelig sjef?

– Jeg registrerer at det er sånn det har blitt, men jeg legger ikke så mye vekt på dette selv. For min del er det tredje gang dette skjer. Jeg var første kvinnelige avdelingsleder for nyhetsavdelingen i VG, første kvinnelige sjefredaktør i Budstikka, og nå i Aftenbladet. Jeg tror det handler mer om tilfeldigheter, for jeg tror ikke jeg er valgt fordi jeg er kvinne.

– Du kommer fra Bømlo, har utdannet deg i Stavanger og Bergen, og jobbet for Stavanger Aftenblad tidligere. Hvordan blir det å komme tilbake til Vestlandet igjen?

– Det gleder jeg meg veldig til. Slekten min er fra Sunnhordland, men hele mitt voksne liv har jeg jobbet og bodd på Østlandet. Det er mange spesifikke ting for Rogaland jeg må sette meg inn i, og jeg må lese meg opp, men den faglige metodiske tenkningen om å lage avis tar jeg med meg.

– Tar du med deg hele familien og flytter nå da?

– Nei. Sønnene mine på 23 og 26 år har flyttet ut, og jeg blir jobbpendler. Jeg håper at både Stavanger og Snarøya, hvor jeg fortsatt har mann, hus og boliglån, skal bli hjem. Jeg skal sørge for at jeg har en hyggelig leilighet i Stavanger slik at jeg selv trives – og at mannen min, slekt og venner forhåpentlig vil komme til meg innimellom, for jeg vil jo være mye mer i Stavanger enn på Østlandet. Jeg må finne opp og ned på Stavanger, og er forberedt på å bruke mye tid der.

– Du er en erfaren medieleder og i dag er du sjefredaktør og administrerende direktør i Budstikka i Bærum. På hvilken måte tror du jobben i Aftenbladet vil skille seg ut fra den jobben du gjør i dag?

– For det første er det en større avis. Redaksjonen i Budstikka teller 32 personer, mens den i Aftenbladet teller 80. Lokalavisen jeg leder i dag skriver kun om lokale hendelser, så jeg må gjøre meg kjent med regionavis-konseptet. Heldigvis har jeg gode partnere og kolleger å diskutere dette med. Jeg har jobbet 22 år i VG, og jeg ledet VGs åtte lokalkontorer. Jeg tror det har gitt meg en god ballast og evne til å sette meg inn i tingene i et nyhetsbilde.

– Hvilke planer har du for avisen?

– Det er det altfor tidlig å si noe om. Jeg er fortsatt redaktør i en annen avis, så de tingene må vente og jeg må jobbe meg ned i det. Det er i hvert fall ikke slik at jeg skal komme inn i Aftenbladet, svinge med en tryllestav og gjøre alt annerledes.

– Over til de faste spørsmålene, Kjersti. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– På et så umulig spørsmål vil jeg svare Astrid Lindgrens «Brødrene Løvehjerte»; En tidlig bevisstgjøring av at onde krefter finnes i verden. Og at også en liten gutt må hente fram sitt mot og offervilje for å bekjempe dem.

– Hva gjør deg lykkelig?

– På fritiden er det å være sammen med barn, familie og venner. Å spise gode måltider, gå turer og bare være sammen. Men jeg er nok også blant dem som kanskje er litt uvanlig glad i å jobbe. Jeg finner energi og stor hverdagsglede i lagarbeidet bak hver dags avis.

– Hvem var din barndomshelt?

– Jeg gikk i barnehage i Trondheim, og da husker jeg at vi fikk besøk av Knutsen & Ludvigsen. Det må bli dem.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Dårlig retningssans på tur. Takk og lov for GPS!

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg for eksempel burger og pommes frites på Circle K slik jeg gjør nå. Jeg er på vei til Stavanger for å se på leiligheter.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg har ikke gått i demonstrasjonstog, men jeg er veldig takknemlig for at foreldregenerasjonen min gjorde det for kvinners rettigheter. Jeg har heller latt min samfunnsinteresse komme til uttrykk gjennom journalistisk arbeid.

– Er det noe du angrer på?

– Jeg er rasjonell på det punktet. Jeg er god til å bruke energien min på det jeg kan gjøre noe med.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Fordi jeg nå er på vei til Stavanger, kan jeg håpe på en av disse: Vinnerskallen Jakob Ingebrigtsen, forfatteren Tore Renberg, eller Morten Abel. Jeg vet for eksempel hvordan det var å være publikum på Folken i starten av Abels karriere – men jeg lurer på hvordan han opplevde det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen