– En seier for barn og unge i Stavanger

Tirsdag ble det kjent at den avtroppende regjeringen forslår å bevilge 225 millioner kroner til å starte en nasjonal utrulling av fritidskortet fra høsten 2022.

Ordningen med fritidskort skal bidra til å dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn og ungdom fra det året de fyller 6 år, fram til året de fyller 18 år. Målet er at alle barn og unge skal få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.

24 kommuner har allerede deltatt i et prøveprosjekt med fritidskort, som har gitt gode resultater, ifølge stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø (H) og Hadle Rasmus Bjuland (KrF). Nå foreslår regjeringen å trappe opp ordningen til 18 nye kommuner, blant annet Haugesund, Hå, Sokndal og Stavanger.

– Alle barn mellom 6–18 år i kommunene som er med vil da få 1000 kroner til å bruke på en valgfri aktivitet fra høsten 2022. Fra 2023 vil beløpet være på 2000 kroner per år, sier Aleksander Stokkebø til RA.

Det betyr at regjeringen totalt setter av 405 millioner kroner til fritidskortet neste år. Forslaget innebærer at om lag en tredjedel av alle barn og unge i målgruppen får et fritidskorttilbud fra høsten 2022.

– Dette forslaget kommer på toppen av det vi allerede har gjort for å styrke barnefamiliens økonomi. Regjeringen har for eksempel økt barnetrygden for barn opp til 6 år med 8 200 kroner, sier Bjuland.

– Pandemien har økt behovet

– Pandemien har ført til at organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge over lang tid har vært stengt eller sterkt redusert. Barn og unge har falt fra fritidsaktiviteter som idrett, korps og teater. Dette har økt behovet for målrettede tiltak som fritidskortet, mener Bjuland.

– Vår viktigste oppgave framover blir å passe på at flere blir inkludert i skolen, på fritiden og på jobb. Derfor håper vi å få bred støtte for dette forslaget, som handler om nettopp det å inkludere flere, sier Stokkebø.

– Forskning viser at foreldrenes inntekt og utdanning har stor betydning for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Dette viser hvor viktig det er med tiltak som bidrar til å redusere de økonomiske barrierene til deltakelse. Fritidskortet er et tiltak som vil bidra til nettopp dette, legger han til.

Bjuland og Stokkebø påpeker at erfaringer fra prøveprosjektet viser at fritidskortet også kan bidra til å bryte ned andre barrierer for deltakelse ved at det styrker engasjementet og samarbeidet mellom kommunene og frivilligheten.

– Alle barn fortjener å kunne gå på fritidsaktivitet. Å kunne være med på fotball, korpset, teatergruppe eller speideren er viktig. Fritidsaktiviteter er en viktig inkluderingsarena. Det gir mestring, glede og vennskap for livet, sier Stokkebø.

– Barns fritid er langt mer organisert enn tidligere. Å stå utenfor fritidsaktiviteter kan hindre barn og unges utvikling, deltakelse i samfunnet og kan på denne måten også utgjøre en risiko for å stå utenfor arbeids- og samfunnsliv som voksen, sier Bjuland.

De er begge enige om at fritidskortet er et viktig arbeid for å gi barn og unge like muligheter til å utvikle seg sammen med andre barn og unge, få nye venner, bli inkludert og ha fine opplevelser.