Nyheter

Politiet: Tengs-siktede har gitt feil passordopplysninger

Mannen i 50-årene som er siktet for drapet på Birgitte Tengs, har gitt passordopplysninger som har vist seg å ikke stemme, ifølge politiet.

Tirsdag valgte Gulating lagmannsrett å forkaste anken over fengslingen av mannen som er siktet for å ha drept Birgitte Tengs i 1995. Dermed blir fengslingen til 29. oktober med brev- og besøksforbud og medieforbud stående.

I kjennelsen fra lagmannsretten har påtalemyndigheten redegjort for hvorfor de mener at mannen fremdeles må holdes i varetekt.

«Noen av opplysningene siktede har gitt om passord, har vist seg å ikke være riktige», skriver påtalemyndigheten.

Lagmannsretten er enig i at det at politiet ikke har tilgang til passordene, utgjør en fare for bevisforspillelse.

«Den siktede har gitt opplysninger til politiet om passord til epostbokser som har vist seg å ikke stemme. Om han blir løslatt, er det trolig at han vil ødelegge eller manipulere databevis før de blir sikret av politiet.», skriver retten.

– Ikke uvanlig å glemme passord

Advokat Stian Kristensen, som forsvarer den siktede, sier til Stavanger Aftenblad at hans klient ikke med vilje har løyet for politiet, men at han tvert om har svart etter beste evne på politiets spørsmål. Han nekter for å ha noe med drapet å gjøre.

– Jeg tror heller ikke at politiet mener at min klient har løyet for dem. Han har etter beste evne forsøkt å huske passord til epostadresser, og så har det vist seg at noen av passordene han oppga, ikke har stemt. Jeg tror ikke det er uvanlig at folk glemmer passord, sier Kristensen.

Han vil ikke oppgi det eksakte antallet epostkontoer mannen har disponert, men bekrefter at det er snakk om flere.

– Ikke sannsynlig at siktede er skyldig

Det er fra tidligere kjent at politiet har knyttet mannen til saken gjennom DNA-spor. Påtalemyndigheten har tidligere vist til at den mannlige slektslinjen til den siktede på Karmøy på drapstidspunktet var svært begrenset.

I støtteskrivet som Kristensen og hans kollega Stian Bråstein skrev til anken til lagmannsretten, avviser de at det er skjellig grunn til mistanke mot siktede.

«Resultatet fra DNA-analysene kan stamme fra mange personer.», skriver de.

«Analyseresultatene gjør det ikke sannsynlig at siktede er skyldig etter siktelsen, heller ikke om man vurderer resultatene sammen med bevisbildet ellers.»

De mener også at påtalemyndigheten bygger sin siktelse på en hypotese.

«Siktede har forklart seg for politiet, og tross mange vitneforklaringer i saken, er det ingen som har observert den siktede drapsnatten.»

Undersøker alibiet til mannlige slektninger

I sitt svar skriver påtalemyndigheten at lagmannsretten tidligere har vurdert siktedes synspunkt om hvilken verdi DNA-sporet har for mistankegrunnlaget.

«Politiet undersøker fremdeles alibiet til andre mannlige personer i farsslekten til den siktede. Det blir gjort undersøkelser av referanseprøver for å snevre inn kretsen av Y-profiler.»

En Y-profil kan gi indikasjoner på hvorvidt to eller flere menn tilhører samme såkalte Y-linje.

(©NTB)

Mer fra Dagsavisen