Lilly (10) og Audun (10) tok første spadestikk – nå er arbeidet med Rogfast i gang

Onsdag ettermiddag ble det første, offisielle spadestikket tatt på Kvitsøy av Lilly Hviding (10) og Audun Haaland (10). Spadestikket ble tatt på Krossøy ved tunnelinnslaget, og mange mennesker hadde møtt opp for å få med seg spadestikkene som markerte oppstarten av Rogfast og landforbindelse til Kvitsøy.

– Det var litt skremmende. Jeg var litt nervøs, for jeg hadde ikke trodd det skulle komme så mange folk, sier Audun til RA etter at han tok det historiske spadestikket.

– Nå er du ti år, men når denne tunnelen er ferdig kan du jo kjøre bil. Tror du det er noe du kommer til å tenke på, at du var med på ta det første spadestikket?

– Jeg kommer nok til å tenke på det når jeg kjører gjennom tunnelen selv, at jeg var med på dette, sier Audun fornøyd.

[ Mener selvkjørende ferjer er framtiden ]

Vil bli endringer

Prosjektet E39 Rogfast innebærer kryssing av Boknafjorden nord for Stavanger med en 26,7 kilometer lang undersjøisk tunnel, og når den står klar blir den verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel. Det er arbeidsfellesskapet Risa AS og Hæhre AS om har fått kontrakten med å bygge den 3,5 kilometer lange tunnelen ned til hovedløpene, som ligger 250 meter under øya med 560 innbyggere. Det skal også bygges 1,7 kilometer vei i dagen og tre bruer.

Rogfast skal gå 392 meter under havet, og skal etter planen stå klar i 2030/2031. Prosjektet har et totalbudsjett på drøyt 20 milliarder kroner.

– Når Rogfast åpner om drøye ti år vil ikke Kvitsøy bli det samme som det Kvitsøy er i dag. For noen vil endringene på Kvitsøy kunne oppleves som en belastning. Det har jeg respekt for. For andre vil endringene på Kvitsøy bety muligheter. Muligheter til å kunne videreutvikle Kvitsøy. Det er jeg glad for, sier Rogfast-prosjektleder Oddvar Kaarmo onsdag ettermiddag.

– Kan du forklare hva som skjer videre nå?

– Første delen av prosjektet nå er å komme seg fra Kvitsøy og ned til hovedløpet. Det er kontrakt E15, og det er det vi er i gang med i dag. Deretter kommer det tre større kontrakter: én på Randaberg, én på Bokn og en fortsettelse på en ny kontrakt her ute på Kvitsøy. Det betyr at Kvitsøy vil ha anleggsvirksomhet her i lang tid også etter at E15-kontrakten vi starter med i dag er avsluttet, sier han.

– For det er allerede deler av prosjektet som er påbegynt?

– Det er påbegynt gjennom at det er bygget tverrslag, altså en kortere tunnel ned til hovedløpet, både på Arsvågen og Mekjarvik. Men det er tunneler vi skal bruke for å transportere ut masser når vi kommer i gang med hovedløpet, sier Kaarmo, og legger til at de håper å være i gang med byggingen av hovedløpet om et års tid.

[ Demonstrasjon på Jåttå: – Hvordan kan verden bare se på? ]

Skiller seg fra andre

Per i dag er det Ryfast som har status som verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel, men om drøye ti år er det Rogfast som overtar den tittelen.

– Meter for meter er ikke dette annerledes enn andre tunnelprosjekter, men det som skiller dette prosjektet fra andre er lengden og at det er en undersjøisk tunnel. Men nå har vi bygd snaut 40 undersjøiske tunneler i Norge, så vi begynner å få en viss erfaring med det, sier prosjektlederen.

– Tunnelen skal stå klar i 2030–2031. Hvorfor tar det så lang tid?

– Jeg vil heller snu på spørsmålet og spørre «hvordan klarer dere å bygge det på så kort tid?» Vi har ikke så mange angrepspunkter i dette prosjektet. Det skal gå under havet, så det tar den tiden det tar, i og med at vi kun har de tilgangene som denne øya, Bokn og Randaberg gir oss, sier Kaarmo.

– Det må jo være et risikoprosjekt å bygge en undersjøisk tunnel?

– Det er usikkerheter, men vi mener vi har kontroll på de usikkerhetene. Så får vi evne å håndtere de usikkerhetene vi ikke har kontroll på når vi kommer dit, sier han.

[ De mest sårbare er hardest rammet av pandemien ]

Vil beholde øyidyllen

Også Kvitsøy-ordfører Stian Giil Bjørnsvik var til stede under det første spadestikket på Krossøy. Han fortalte om hvordan Erling Skjalgsson og Olav Haraldsson inngikk et forlik ved det 3,9 meter høye steinkorset på Krossøy for rundt 1000 år siden, og hvordan det 200 år senere ble inngått nok et forlik, denne gangen mellom birkebeinerne og baglerne. Kvitsøy var et naturlig sted å samles, midt i skipsleia. Det var et sted mennesker ble knyttet sammen, forklarte ordføreren.

– Vi skal ikke kalle det som skjer i dag for et forlik. Men det markerer starten på det som kommer til å bli et nytt landemerke for Kvitsøy, her på Krossøy. Det kommer til å binde mennesker sammen i generasjoner. En veiforbindelse mellom nord og sør i Rogaland, og igjen ligger Kvitsøy midt i leia, og Krossøy er stedet, sier ordføreren.

Kvitsøy står nå overfor ti år med byggearbeid, og ordføreren sier at det kommer til å bli en tålmodighetsprøve. Likevel understreker han at alle dører er åpne, og at de ønsker fellesskap og møtepunkter.

– Vi vil at Kvitsøy skal være et godt sted å være, og vi skal jobbe for at det blir vanskelig å reise herfra den dagen tunnelen er ferdig, sier Bjørsvik.

Ordføreren sier til RA at det er en positiv holdning til Rogfast på Kvitsøy, og at det nærmest har vært litt utålmodighet etter å komme i gang.

– Hva vil denne tunnelen bety for Kvitsøy?

– Det blir enklere både nordover og sørover i forbindelse med pendling, og det blir også lettere tilgjengelighet for besøkende. Vi håper jo også at det vil bli attraktivt med tanke på bosetting. Men preferansene er jo ulike. Noen vil bo på den øya og ha den ferjeturen, mens for andre er det viktig at minst mulig tid går vekk til reising, sier Bjørnsvik.

– Er det noe folk er bekymret for?

– Du mister litt den rendyrka øystatusen. Men jeg tror vi skal klare å beholde øyidyllen uansett. Vi har fortsatt hav på alle kanter. Eneste forskjellen blir at nå blir det et hull i bakken for å komme seg til fastlandet i stedet for en ferje. Jeg tror vi skal klare å beholde idyllen både gjennom byggetiden og i tiden etterpå, sier ordføreren.