Nyheter

De mest sårbare er hardest rammet av pandemien

Ny rapport viser at unges psykiske helse har blitt forverret under pandemien, og at den har rammet hardest de som var sårbare fra før.

– De mest alvorlige funnene er knyttet til psykisk helse. Det gjelder både at tilbudet ikke har vært godt nok tilgjengelig i kommunen, men også i spesialisthelsetjenesten. Man ser at det har vært en økning, og man ser at ventelistene er lengre. Det er lengre fram for å få hjelp for dem som trenger det, sier kommisjonsleder i utenforskapskommisjonen, Inge Takle Mæstad til RA.

Torsdag la utenforskapskommisjonen fram sin første delrapport, «Unge i Stavanger under pandemien». Rapporten beskriver hvordan koronapandemien har påvirket de unge og hvilke tiltak kommisjonen mener må iverksettes. De har funnet ut at de mest sårbare har blitt hardest rammet av pandemien, og at særlig unges psykiske helse har blitt forverret. Funnene er gjennomgående og alvorlige, og det haster å sette inn tiltak.

Det var kommisjonsleder Mæstad og skoleelevene og kommisjonsmedlemmene Fredrik Livastøl og Mona Lill Angell-Olsen, som la fram hovedfunnene i rapporten for presse og Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap), torsdag.

Mæstad forteller at samarbeidet og samordningen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten er et problem. Ifølge kommisjonslederen opplever mange å bli sendt mellom instansene fordi ungdommens problemer enten er for små eller for store til å håndteres.

– Ungdommen som trenger hjelp faller mellom to stoler – mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, sier han og legger til at dette var en utfordring for ungdommen i Stavanger før pandemien også.

– Pandemien har likevel gjort at utfordringene har blitt enda større, sier han.

Utenforskapskommisjonen har blant annet funnet ut at det har vært en økning på 33 prosent i henvisninger til spesialisthelsetjenesten i tidsrommet februar 2020 til februar 2021. Kommisjonen mener tjenestetilbudene for unge med psykisk uhelse må styrkes. Tilbudene må være tilgjengelige, i tillegg til at det må være kapasitet til å ta imot dem som har bruk for tilbudene.

Kommisjonsmedlem Mona Lill Angell-Olsen mener ventelistene i spesialhelsetjenesten er et problem, og forteller at det kan ta opptil tre måneder før man får hjelp på BUP – Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.

– En ungdoms psykiske helse kan ikke bli satt på vent i tre måneder. Det er viktig å ta tak i problemene med en gang, sånn at de ikke utvikler seg til noe verre, sier hun.

Mener det må bygges arenaer der de unge føler seg inkludert

Mæstad tror at et av de viktigste tiltakene for å hjelpe ungdommen er å bygge arenaer der de kjenner seg inkludert, får være til stede, og får utvikle seg.

– Det er ikke noe kommunen kan gjøre alene. Det må vi ha frivilligheten, idrettslag, og fritidsklubber med på. Å få det til å fungere, og å gjøre oss mer robuste til å møte kriser og utfordringer, er noe som vil ta tid. Det er ekstremt viktig for at Stavanger kommune skal bli et bedre sted etter pandemien, enn det den var før pandemien, sier han.

Kommisjonslederen forteller at det er de sårbare unge i Stavanger som har fått det vanskeligere, og blitt hardest rammet under pandemien.

– De hadde det utfordrende før pandemien, og har fått det mer utfordrende under pandemien, sier Mæstad, og legger til at det finnes mer enn 4500 sårbare unge i kommunen.

Han forteller at funnene knyttet til psykisk helse er gjennomgående og alvorlige.

– Mange unge har opplevd ensomhet og alvorlige psykiske vansker, sier kommisjonslederen.

Alvorlige og urovekkende funn

Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun synes funnene til utenforskapskommisjonen er alvorlige og urovekkende.

– Det er viktig informasjon for oss å ha. De har en kunnskapsbasert tilnærming – kommisjonen er tverrfaglig sammensatt, og kan se hvilke tiltak som kan fungere for å gjøre situasjonen bedre, og ikke minst for å få et bedre Stavanger etter enn før pandemien, sier hun til RA.

– Med en kunnskapsbasert tilnærming, og med de tiltakene kommisjonen skisserer, har vi større muligheter for å nå ut til de 4500 unge, og de som måtte komme etter dem, legger hun til.

– Hvilke tiltak må kommunen nå få på plass?

– Det må vi komme tilbake til for jeg har nettopp fått rapporten, men jeg gleder meg til å lese den, sier ordføreren.

Stavanger kommune har som mål å være en god kommune for barn og familier. Nessa Nordtun mener at det da er helt avgjørende at det tas godt vare på de unge, både av hensyn til den enkelte, men også den enkeltes foreldre og familie.

– Det er også avgjørende for å ruste dem for arbeids- og voksenlivet – det er viktig for hele samfunnet. Vi vet at det er et skrikende behov for kompetent arbeidskraft i næringslivet vårt. Hvis vi risikere å få flere unge som ikke kan bidra i arbeidslivet, så er det en alvorlig situasjon, sier hun.

Stavanger-ordføreren synes ikke situasjonen var bra før pandemien heller, og gikk til valg i 2019 på blant annet et ønske om å redusere forskjellene mellom folk.

– Jeg liker derfor veldig godt ambisjonsnivået til kommisjonen som sier at Stavanger skal være en bedre by enn hva den var før pandemien. Det må være ambisjonen og målet, sier Nessa Nordtun.

---

FAKTA OM DELRAPPORTEN:

Hovedfunn nasjonalt og lokalt:

  • Pandemien har forsterket ulikheter
  • Forverring av unges psykiske helse
  • De mest sårbare har blitt hardest rammet

Utenforskapskommisjonens anbefalinger:

  • Styrke tjenestetilbud for unge med psykisk uhelse
  • Styrke lavterskel- og fritidstilbud
  • Sikre samordning og helhet i tilbud til unge
  • Kompensere for faglig og sosialt læringstap i skolen
  • Styrke familier med levekårsutfordringer
  • Øke unges medvirkning

---







Mer fra Dagsavisen