– Vi ser jenter ned i 10-årsalderen med anoreksi

Årets Nordic Edge Expo avholdes både fysisk og digitalt, og hvordan koronapandemien har påvirket den mentale helsen til unge voksne er blant tirsdagens temaer.

– For å starte med statistikken har 7 av 10 mellom 16–19 år, sagt at de føler seg ensomme. Nesten en tredjedel av barn og unge sier de har eller har hatt selvmordstanker ifølge FHI. Spiseforstyrrelses foreningen (SPISFO) kan ikke lenger svare alle som tar kontakt med dem. Nå tar det vanligvis to til tre dager før de kan ringe tilbake. De får inn fire ganger så mange spørsmål som før. Det var mye press før sommeren, og det har tatt seg opp igjen nå i høsten. I vår egen hjelpechat på Mental Helse Ungdom, har vi opplevd en dobling i antall spørsmål hver eneste gang regjeringen innfører nye innstramminger, sier nestleder i Mental Helse Ungdom, Thea Maria Rytterager.

Hun påpeker at selvmord er den ledende dødsårsaken blant unge under 30 år.

– Så hvordan har min generasjon det? Svaret er at vi har hatt det bedre, mye bedre.

Hun forteller om egne og andres opplevelser med terapi, og hun kritiserer systemet som ikke har kapasitet til å ta imot dem som ikke er i en akutt alvorlig krise.

– Alle har mental helse. Halvparten av oss vil få en mental sykdom i løpet av livet. For å normalisere mental helse, trengs kunnskap og forståelse. På samme måte som man lærer om fysisk helse, bør man lære om mental helse på skolen, sier hun.

[ Nordic Edge Expo til sjøs ]

– Svært bekymret

Morten Ørbæk er avdelingsleder ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på Oslo universitetssykehus. Under sendingen på Nordic Edge Expo forteller han om dramatisk økning i henvendelser under pandemien.

– Jeg er veldig bekymret for de framtidige årene. Det har vært et veldig dramatisk år for oss, og vi er enda i en dramatisk situasjon med tanke på den store økningen i henvendelser. Vi ser også at pasientene blir yngre, og har mer alvorlige lidelser. Vi har sett en økning i spiseforstyrrelser, og vi har sett anoreksi hos jenter ned i tiårsalderen. Det har vært en oppgang i depresjoner og angst, og vi har ikke hatt ressursene som vi ønsket for å kunne prioritere disse alvorlige økningene, sier Ørbæk.

Han forteller om et behov for mer fleksibilitet i tjenestene, samtidig som de har hatt utfordringer med rekruttering av personell.

– Vi har sett en manglende politisk respons. Forrige høst var jeg i mediene og snakket om dette, og vi har ennå ikke sett en proaktiv respons.

– Hvor går vi fra her? Det er det store spørsmålet. Jeg tror vi må utvikle tjenestene våre, ikke på grunn av korona, men på grunn av hva pasientene trenger i framtiden. Vi må integrere nye løsninger i eksisterende arbeidsflyt, og vi må ha nye tjenester som tilleggstjenester, sier Ørbæk.

– Kanskje vi kan bruke teknologi? Vi jobber med teknologiselskaper for å utvikle holografiske løsninger, hvor terapeuten kan «komme hjem» til deg, men det gir ikke den fulle løsningen på isolasjonsproblemet, så det må være en tilleggstjeneste, nevner han.

Likevel mener Ørbæk det er viktig å være realistisk, og understreker viktigheten av å ha tjenester og tilbud på sykehuset også.