KrF frykter vanskeligheter med å opprette friskoler

Forrige uke skrev RA at gruppeleder i Stavanger Ap, Dag Mossige, ønsker at hver enkelt kommune skal ha vetorett ved etablering av privatskoler. Det reagerer Hadle Rasmus Bjuland (KrF) på.

– Jeg reagerer på at venstresiden, med Arbeiderpartiet i spissen, bruker enhver anledning til å prøve å kvele friskolene. Jeg mener de bare sørger for at man har et mangfold i skoletilbudet, sier han før han fortsetter:

– Elever er forskjellige, og da forstår ikke jeg problemet med at man ikke skal kunne ha skoler som er forskjellige. Skoler som sørger for at elever som ønsker en skole med eget særpreg, kan få lov til å velge det. Jeg synes Ap gjør et ikke-problem til et problem.

Bjuland, som stiller til valg som andrekandidat for Rogaland KrF i årets stortingsvalg, har personlig erfaring med både offentlig skole og friskole. Selv om friskoler ikke er et mål i seg selv for KrF, mener politikeren at det er et viktig tilbud og et godt supplement til den offentlige skolen.

– Det er ingen motsetning mellom å heie på et mangfold i skoletilbudet og å styrke den offentlige skolen. Vi ønsker også en god og sterk offentlig skole, sier han og legger til at den er blitt styrket med enda mer dyktige og kompetente lærere.

KrF-politikeren forteller at alle skoler er forpliktet til å følge lærerplanen, så elevene ved en friskole vil sitte igjen med den samme kunnskapen som de som velger å gå på en offentlig skole. I tillegg vil de ifølge Bjuland få noe særegent med seg, og anser det som verdifullt.

[ Vil stoppe flere privatskoler ]

Vil forhindre klasseskille

I dag får friskolene 85 prosent statsstøtte og de siste 15 prosentene må de dekke selv. KrF frykter ikke et klasseskille som følge av at friskolene krever skolepenger, men de vil likevel styrke rammevilkårene deres, slik at det ikke oppstår en fattig-rik-problematikk.

– Friskoler skal være for dem som ønsker det, og ikke sørge for et klasseskille, sier Bjuland.

Politikeren mener det er problematisk at Ap ønsker at hver enkelt kommune skal ha vetorett ved etablering av privatskoler, og frykter at det vil bli enda vanskeligere å opprette friskoler.

– Hvis alle kommuner som er negative til friskoler skal ha egen vetorett, vil det være vanskeligere å opprette friskoler, bli færre friskoler, og mindre mangfold, sier Bjuland.

– For oss er ikke privatskoler et mål i seg selv. Vi ønsker ikke nødvendigvis flere privatskoler, men vi ønsker at det skal være et mangfold og tilbud til de som ønsker å gå på det, legger han til.

[ Vil starte folkehøgskole midt i byen: Ministrene mener det er en unik idé ]

Ap tror på mangfold i fellesskolen

Dag Mossige mener at det ikke henger på greip at lokalpolitikerne i Stavanger kun skal være en høringsinstans. For selv om er flertall av dem sier nei til etablering av en privatskole, kan kommunen likevel risikere å få private skoler påtvunget. Derfor ønsker han å gi kommunene vetorett ved etablering av privatskoler.

– Er man mot vetorett, er man i favør av å risikere å bli påtvunget skoler som et folkevalgt flertall ikke vil ha her, sier Mossige og fortsetter:

– Finnes det aldri en grense for KrF? Hvor mye er det som skal privatiseres av velferdsstaten? Vi vil styrke fellesskolen og skulle ønske at KrF brukte mer tid på det, enn å kjempe for flest mulig privatskoler.

Mossige aksepterer at det kan være noen barn som får stort utbytte av pedagogiske alternativer, og Arbeiderpartiet har ikke noe imot disse. Partiet går også til valg på å åpne opp for mer variasjon og alternativer innen fellesskolen. Likevel mener han at det er noe helt annet at skattebetalerne skal ta regningen for stadig flere friskoler.

– I praksis betyr det at det er de som tar regningen, og det er en utvikling jeg ikke synes noe om. Private aktører får frislipp, og jeg mener det har gått for langt, sier han.

Gruppelederen mener fellesskolen er et viktig sosialt lim for at ungene i gaten skal lære hverandre å kjenne, og er bekymret for at friskoler ikke betyr mangfold, men mer ensretting.

– Jeg tror heller på et stort mangfold i fellesskolen. Det skal ikke være størrelsen på lommeboken som avgjør hvilket tilbud elevene skal få, sier Dag Mossige.