Prissjokk på strøm: Derfor vil Pollestad ha det billigere enn andre land

– Ja, jeg synes strømmen er blitt dyr, sier Geir Pollestad, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

Det er han sikkert ikke alene om. Strømprisen har tredoblet seg på ett år. I oversikten over strømprisen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som ble offentlig tirsdag denne uken, går det fram at gjennomsnittlig pris for norske husholdninger var 50,9 øre for en kilowattime før avgifter og nettleie.

Det er tre ganger høyere enn det prisene var i samme kvartal ett år tidligere, da strømmen på sin side var historisk lav.

Den kraftige prisøkningen forklares med at det har vært økt pris på fossilt brensel og utslipp av CO2 i forbindelse med kraftproduksjonen i Europa.

«Siden det europeiske og norske kraftmarkedet er tett knyttet sammen via mellomlandsforbindelser, har strømprisen også økt i Norge i andre kvartal», skriver SSB og viser til kvartalsrapporten fra Norges vassdrags- og energidirektorat.

Gjennomsnittlig total strømpris, medregnet avgifter og nettleie, var i gjennomsnitt 116,1 øre for en kilowattime. Oppgangen på hele 60 prosent skjedde til tross for at Statnett reduserte nettleien med 24 prosent, som et koronatiltak for å hjelpe strømkunder med vanskelig økonomi.

– Strøm skal være billigere i Norge

Pollestad mener de som virkelig merker konsekvensene av dyrere strøm er utvilsomt de som har dårlig råd, men også spesielt næringslivet.

– Jeg mener at billig strøm er et konkurransefortrinn for bedrifter i Norge. Det må være et politisk mål å ha billigere strøm enn andre land. Mye er dyrt i Norge når det kommer til å drive næring, men strømmen skal ikke være det som er dyrt, sier Pollestad.

– Vi står ved et skille. Regjeringen vil bygge flere utenlandskabler, og slutte Norge til det europeiske kraftnettet. Det kjemper vi hardt imot. Vi ønsker å fortsatt ha smelteverk og andre produksjonsbedrifter i Norge. Vi skal ha noen kabler til utlandet, men ikke for mange. Har vi for mange, vil Norge importere utenlandske kraftpriser. Det er svært uheldig for næringslivet, fortsetter Pollestad.

Sp-politikeren tenker ikke bare på jordbruket, men også fiskeoppdrett og andre produksjonsbedrifter.

– Handelsunderskudd

Pollestad peker på e negativ trend.

– De siste årene har handelsunderskuddet økt. Vi kjøper mer varer fra utlandet enn vi selger. Det må vi få slutt på. En av de viktigste tingene for å øke produksjonen er å gjøre strøm billigere enn konkurrentene i utlandet, sier han.

Pollestad sier Norge er heldige som har mye miljøvennlig strøm, og at det må komme innbyggere og næringslivet i landet til gode.

Lyse: Derfor varierer prisene

Strømprisene påvirkes av høyere priser på kontinentet som følge av lite vind, høyere gass- og kullpriser samt økt pris på CO₂ kvoter.

– Sammenlignet med fjoråret, hvor det var rekordlave kraftpriser, oppleves prisene i år som høye. I 2020 var snittprisen i andre kvartal på 5,5 øre per kilowattime. Dette hadde sammenheng med et fuktig år med mye nedbør og fulle vannmagasiner, i tillegg til begrensninger i overføringskapasitet mellom våre naboland, sier kommunikasjonssjef i Lyse, Peter Schwarz.

– Alt i alt var 2020 et rekordbillig år, med priser nær null i en lengre periode. I år har situasjonen vært annerledes. Vi startet året med en kuldeperiode som ga svært høye priser. Prisene normaliserte seg noe i løpet av våren før de steg til et høyere nivå enn normalt i sommermånedene. Dette skyldes som sagt svekket hydrologi sammen med høyere gasspriser og økt CO2-kvotepris, forklarer Schwarz videre.

Sammenlignet med landene sørover har vi likevel fortsatt lavere kraftpriser i Norge sammenlignet med Europa, påpeker han.

Fortsatt høye priser?

Ifølge Lyse vil trolig strømregningen fortsatt være høyere enn vi er vant med framover.

– Både markedspriser og prisprognoser tilsier fortsatt høye priser ut året og kommende vinter. Den totale hydrologiske situasjonen i Norden er nå svak, særlig i Norge, og det gjør at man må holde igjen noe vannkraftproduksjon for å beholde vann i magasinene, sier Schwarz.

Han understreker likevel at det er stor usikkerhet knyttet til dette.

– Utfallsrommet for pris er stort framover – avhengig av om det blir over eller under normal nedbør, og hvor mye vind der blir i systemet. Tørt og vindstille gjør at prisene blir høyere. Regn og vind vil bety lavere pris.