Nyheter

Vil ha gate oppkalt etter redaktør og motstandsmann: – En suveren kandidat

Arbeiderpartiet ønsker å oppkalle en gate etter tidligere motstandsmann, redaktør og stortingsrepresentant.

Denne sommeren har RA skrevet flere saker om gatenavn og om hvilke navn som er ønsket og aktuelle for å få sin egen gate. Gjennom årene har det kommet en rekke forslag til nye gatenavn i Stavanger kommune, og listen inneholder blant annet navn som Mahatma Gandhi, Per Fugelli og Trond Hegna.

Nå ønsker Stavanger Arbeiderparti å hedre sistnevnte, Trond Hegna, tidligere motstandsmann, 1ste Mai-redaktør og stortingsrepresentant, med en egen gate.

Dette er noe Gunnar Berge, tidligere finansminister, kommunalminister, Ap-nestleder og bystyrepolitiker, har kjempet for i mange år. I 2017 hadde han en kronikk på trykk i RA med tittelen «Når får vi Trond Hegnas gate?», hvor han blant annet skriver at det for han og mange andre er «et mysterium at han ikke har fått en gate oppkalt etter seg.».

Trond Hegna er kanskje mest kjent som redaktør i 1ste Mai, nå Rogalands Avis, og for å ha skrevet lederen «Ingen nordmann til salgs» i september 1940.

Berge sier til RA i dag at det er flere grunner til at Hegna fortjener en gate. Både på grunn av jobben han gjorde under krigen og motet han viste, men også for at den dramatiske historien ikke skal bli glemt av framtidige generasjoner.

– Hvis noen i Stavanger fortjener å få en gate, så er det han. Han er en suveren kandidat. Det er den modige holdningen han viste under okkupasjonen som gjør at han fortjener dette. I tillegg var han et ikon i den rogalandske arbeiderbevegelsen, sier Berge til RA.

Stavanger Arbeiderparti ønsker at Trond Hegnas gate skal ligge vest for nå nedrevne Teknikken på Våland, ved det som siden skal bli Teknikken barnehage. Saken fra Arbeiderpartiet skal først behandles i Eiganes/Våland og Hillevåg kommunedelsutvalg, før saken går videre til Utvalg for by- og samfunnsutvikling senere på høsten.

Verdensberømt leder

For mange er Hegna kanskje aller mest kjent som redaktør i 1ste Mai, nå Rogalands Avis, og for å ha skrevet lederen «Ingen nordmann til salgs» i september 1940 (du kan lese lederen i sin helhet nederst i saken). Publiseringen av lederen førte til at Hegna ble fengslet i tre år og at avisen ble stoppet.

– Lederartikkelen fra Verksgata ble verdensberømt. Han var klar over at publisering ville føre til arrestasjon, men han gjorde det likevel. Det var en modig handling, og Trond Hegna var en viktig røst i motstandsarbeidet i en kritisk fase, sier Berge.

– Hvorfor mener du han bør bli hedret med en gate? Hvorfor ikke en statue eller en byste?

– Det ene utelukker ikke det andre, men la oss begynne med en gate, sier Berge.

Han forteller at han fikk gleden av å møte Hegna flere ganger, og i en av Arbeidernes Historielags bøker har Berge skrevet en lengre artikkel om Hegna med tittelen «Trond Hegna – et ikon». Her skriver Berge om hvordan Hegnas politiske interesse ble vekket, og om hans vei fra studentpolitikken til Stortinget. Et viktig avsnitt i artikkelen handler om hans karriere som redaktør, spesielt hans tid som politisk redaktør i 1ste Mai i 1940. På den tiden var avisen underlagt sensur, og det var en vanskelig balansegang for å unngå å bli stoppet, skriver Berge.

Redaktøren ble fengslet

«Ut på høsten toppet det seg. Stavanger var en av de byene hvor Quislings parti, Nasjonal Samling (NS), hadde hatt størst tilslutning i 1930-årene. Nå var deres lokale fører, sjefen ved Hermetikklaboratoriet Gulbrand Lunde, blitt kommissarisk statsråd og sjef for kultur og propaganda. Grepet ble strammet. Da Hegna kom på jobb om morgenen 26. september, lå det beskjed om å møte på politimesterens kontor. Der ble han fortalt at en person var tilsatt og bemyndiget til å kontrollere eller føre tilsyn med redaksjonen av 1ste Mai. Det var den nyutnevnte kommissariske statsråd Lunde som hadde gitt denne beskjed. Om et par dager ville nyordningen tre i kraft.

Her måtte det handles raskt. Hegna bestemte seg for å slå til. Lørdag 28. september trykket avisen den berømte lederartikkelen med tittelen «Ingen nordmann til salgs». Om kvelden, samme dag som den berømte lederartikkel sto på trykk, ble Hegna arrestert, og etter forhør ble det avsagt dom i tre punkter:

1. Avisa 1ste-Mai skulle stanses.

2. Dagens nummer av bladet skulle beslaglegges.

3. Redaktør Hegna skulle fengsles.»

En oppvisning i mot

Dag Mossige, gruppeleder i Stavanger Arbeiderparti, sier hele partiet har presset på lenge for å gi Hegna en egen gate, men at det er Berge som har stått i spissen. Mossige beskriver Hegnas handlinger som en «enorm oppvisning imot».

– Han visste hva han gjorde, og at han kom til å havne i trøbbel for det, men han gjorde det likevel. Det han gjorde var et viktig og tydelig forsvar av vårt demokrati, men også svært viktig for den norske motstandskampen, sier Mossige.

– Han er en mann vi bør være stolte over. Det han gjorde er en påminnelse om at demokratiet alltid må kjempes for og aldri tas for gitt. Dessuten var det en stor oppvisning i personlig mot som jeg tror var en inspirasjon for motstandskampen. Derfor tror jeg dette kan bli et enstemmig vedtak, legger han til.

«Ingen nordmann til salgs»

Her er lederen Trond Hegna skrev i 1ste Mai, nå Rogalands Avis, 28. september 1940:

Reichskommisar Terboven har rettet den ærekrenkende beskyldning mot våre stortingsmenn at de er villig til å kaste på båten alt det som er hellig bare for å redde sin egen personlige materielle eksistens.

Stortingsmennene vil sikkert ta oppgjøret både overfor seg sjøl og overfor sine velgere. Men det er jo ikke bare stortingsmennene det gjelder. Vi, 98 prosent av det norske velgerfolket, har valgt dem som våre høyeste politiske representanter. I verdens og våre egne øyne er det en beskyldning som rammer folket.

Ærekrenkelsen må vaskes av. Vi er et lovlydig folk med motvilje mot alt som kan forstyrre den offentlige orden og vår samfunnsplikt overfor vårt arbeid og vår familie vil vi gjøre så langt ingen med makt vil hindre oss i det.

Men det er én klar vei å gå. Hvis noen av oss skulle stilles overfor spørsmålet om å kaste i sølen det vi har gått inn for av alvorlig overbevisning om hva som tjener vårt folk, for å gå over til noe som vi har bekjempet og foraktet – alt i den berekning at vi på denne måten skal redde vår egen personlige materielle fordel – da er parolen: INGEN NORDMANN TIL SALGS!

Noen hundre nordmenn har ofret sitt liv for noe som var hellig for dem. Det er også hellig for oss. Gløm det ikke.

Vi lever i en verdenshistorisk tid. Hundretusener av Europas ungdom tilintetgjøres i massedøden på sjø og land ennå før de har levet. Sivilbefolkningen, menn, kvinner og barn er trukket inn og den moralske styrken hos denne sivilbefolkning er blitt et av de avgjørende spørsmål for utfallet.

I en slik tid er det ikke på plass å ta det hensyn til de personlige forhold som er rimelige i mere fredelige tider. Det er vårt folks ære og framtid det gjelder.

Mer fra Dagsavisen