Nyheter

Petroleumsfagene:- Jeg utfordrer TV 2 og NRK til å gjøre tilsvarende for Norges viktigste næring

Populariteten til helsefagene opplevde sterk vekst etter NRK-serien “113″. TV2-serien “Tollerne” sørget for at det nyopprettede studiet ble Norges mest populære: 2064 søkere på 35 plasser. Nå utfordrer Roy Steffensen (FrP) kanalene til å gjøre det tilsvarende for «Norges viktigste næring».

Stavanger — Fra 1996 til 1999 gikk TV-serien “Offshore” på norske skjermer. Såpeserien tok for seg forholdet til familiene på land, og selve maktkampen om oljen. Siden den gang har fjernsynet utviklet seg. Det samme har innholdet. I disse dager kan du se hele tre sesonger av Lykkeland på NRK. Serien tar for seg funnet av olje, men riktig nok gjennom et fiktivt drama.

Etter populære serier som “113″, som ble sett av nærmere én million nordmenn, og “Tollerne” har utdanningsinstitusjonene merket effekten. Universitetet i Stavanger (UiS) er den eneste institusjonen som, for første gang, tilbyr en treårig tollerutdannelse. Det resulterte i 2064 førstevalgsøkere på 35 studieplasser til linjen “Toll, vareførsel og grensekontroll”, med over 5000 søkere totalt.

– TV2-serien «Tollerne» gir et svært positivt innblikk i tollernes hverdag og er sannsynligvis den eneste årsaken til at dette ble Norges mest populære studie i år, sier Steffensen.

Til sammenligning fikk petroleumsutdanningen ved UiS 21 førstevalgsøknader til 20 studieplasser, viser tall fra Samordna Opptak.

Roy Steffensen (FrP), leder av utdannings- og forskningskomiteen, utfordrer nå Tv2 og NRK til å gjenta suksessen: denne gang med et innblikk i petroleumsbransjen. Et ekte innblikk i arbeidsdagene til oljearbeiderne, en arbeidsplass for flere hundre tusen, er noe vi bør vise fram, mener Steffensen.

– Folk ville lært mye, og sannsynligvis blitt overraska over hvor stort og omfattende oljenæringen er. Det kan bidra til at veldig mange får et annet inntrykk av næringen. Jeg utfordrer Tv2 og NRK til å gjøre tilsvarende for Norges viktigste næring, sier han til RA.

Negativ omtale

– Jeg mener fortsatt at en vesentlig årsak til de lave søkertallene er den vedvarende negative omtalen som oljenæringen får, sier Steffensen.

Søkertallene til petroleumsstudier ved både Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og UiS har falt jevnt de siste årene. Steffensen peker på selve fortellingen som tar sted i samfunnsdebatten.

– Gjennom de åtte årene jeg har vært stortingsrepresentant har det vært masse negative saker om oljenæringen. De sakene får dominere.

Øystein Arild er instituttleder for energi- og petroleumsteknologi ved UiS. Han tror ikke vi kan få like god effekt av et program som tar for seg hendelsene bak kulissene i oljenæringen.

– Hvis du ser på paramedisin og toll så er det litt “helte”-aktig. Det er litt i tiden det med å være helt, at man redder liv eller gjør noe som er veldig viktig. Det gjør man jo også som petroleumsingeniør, men det ligger bak fortellingen om at man er med på å “ødelegge verden”, fordi man indirekte bidrar til økte CO₂-utslipp. sier han.

Arild påpeker imidlertid at også positive hendelser fra oljebransjen tidvis får oppmerksomhet av mediene. I år har det blant annet vært gjort gode funn på norsk sokkel. I første kvartal av 2021 ble det funnet dobbelt så mye olje som ved samme periode i fjor, opplyser en rapport fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass (NOROG).

Den dalende interessen for faget stiller spørsmål ved petroleumsrettede utdanningsløp. Han forsikrer om at utdanningstilbudet vil stå.

– Per nå, fra et UiS-perspektiv, er det ikke et internt press om å legge ned eksisterende tilbud i petroleum, understreker Arild.

Vil motarbeide fortellingen

– Vi tror på historien til Equinor, Total, Shell, og de store selskapene, som sier “vi skal bli energiselskaper”, sier Arild.

De store olje- og gasselskapene satser tungt på ny bærekraftig teknologi. Teknologien innebærer fanging og lagring av karbon, offshore havvind-teknologi og rent hydrogen. Målet er omstillingen fra petroleumsrettede selskaper, til bred energivirksomhet. Fortellingen fra oljeselskapene er at dagens petroleumsutdannede, blir morgendagens bærekraftshelter. Slik kan en bidra til å endre verden, men fra innsiden av systemet. Det perspektivet må satses på, mener Arild.

– Hvis du tar vekk olje og gass fra verden nå, kollapser hele energisystemet. Om en ung person i dag skal velge petroleum, så trenger man en misjon. Verden trenger energi, og energi betyr et bedre samfunn på veldig mange måter. Tilgang til mat, vann, energi i hus og gode levevilkår. Det er den globale historien som må fortelles. Den unge energi- og petroleumsingeniøren må ha en overbevisning. Om 20 eller 30 år, jobber personen kanskje med de ledende grønne energialternativene, sier han.

Steffensen roser unge som velger petroleum, og mener det vil være gode muligheter for dem i framtiden.

– Jeg heier på de ungdommene som tør å gå mot strømmen. Vi skal være stolte av oljenæringen og oljearbeiderne våre, og vi vil trenge mange folk der i tiår fremdeles. De som nå søker seg til disse fagene vil bli ettertraktet på jobbmarkedet, og vil ha meningsfulle jobber i en næring som skaper vekst, velferd og arbeidsplasser over hele kysten, sier han.

– Du starter som en “bad guy” av realistiske grunner. Men målsettingen er å endre verden, målsettingen er å gjøre verden grønnere, sier Arild og hinter til at dagens petroleumssøkere kan bli nettopp morgendagens helter.




Mer fra Dagsavisen