Veslestova rehabiliteres: Bruker ikke sag, skruer eller spiker

Veslestova ble åpner av Kong Olav i 1972, og er Jernaldergårdens både minste og eldste bygning. Nå er det bare muren som står igjen.

– Nå skal vi rehabilitere huset både fordi det var slitt og det var nødvendig med utskifting av materiale, men også fordi det var veldig lavt og lite brukervennlig. Vi har rett og slett ikke brukt det i formidlingen på Jernaldergården, noe som er veldig trist, sier prosjektleder for rehabiliteringen, Kristine Vestrheim.

Huset er bygget på tuftene fra utgravinger som ble gjort på 60-tallet. Når huset bygges opp igjen, er det viktig for dem å få bygget det så tilnærmet husene fra folkevandringstiden som mulig, selv om det er vanskelig å vite helt sikkert hvordan husene så ut da.

– Arkeologiske funn sier jo ikke noe om hvordan huset var bygget opp, bare hvor det har vært. Vi har jo selvfølgelig kunnskap om hvordan vi tror hus så ut da, men vi kan ikke vi kan ikke vite helt sikkert.

For å få det så likt som mulig har de fått med seg hjelp fra Ryfylke.

– Vi har fått med oss Ryfylkemuseet, som er veldig gode på tradisjonelle byggeskikker, spesielt fra Rogaland. De er med som faglige rådgivere gjennom dette prosjektet. I tillegg har vi med oss entreprenørene fra Høie Ueland, så sammen med dem har vi landet på en skisse på slik vi tror at huset kan ha sett ut, legger Vestrheim til.

[ Oppfordrer til å adoptere i stedet for å kjøpe katter ]

Flere forandringer

Nå er bygget revet ned, og de har tatt vare på alt av materiale de tror de kan bruke om igjen.

– Det vi skal i gang med nå, er at muren skal rives og bygges på nytt. Mens vi venter på det har arbeidet en pause fram til begynnelsen av august, da skal vi begynne å bygge opp huset igjen.

Det vil bli gjort flere forandringer på Veslestova når det bygges opp igjen.

– Huset blir akkurat like stort i størrelsen innenfor muren, men det blir en høyere dør slik at det blir enklere å komme inn. I tillegg er vi litt uenige i hvordan de tolket stavkonstruksjonen på 70-tallet, så der gjør vi også en liten endring. Det har ikke så mye å si for bygget sånn sett, men vi kan forankre det i at vi bruker den teknikken de mest sannsynlig brukte i det originale bygget.

[ Satte av en uke til å vise godhet i Stavanger ]

Bygger på gamlemåten

I tillegg til disse endringene, vil det også bli et sunnere bygg med tettere tak.

– Det blir et bygg som utelukkende er bygget av reine materialer som et tilvirket på en tradisjonell måte.

Det vil si at det ikke vil bli brukt moderne verktøy.

– Vi har gått ut i skogen og funnet de trærne vi vil ha, hogget dem ned og økset dem. Vi bruker ikke maskin, og vi bruker ikke sag. Vi kommer heller ikke til å bruke skruer eller spiker, men trenagler. I tillegg kommer vi til å bruke mange lag med never fra bjørk i stede for takpapp, så her jukser vi ikke, legger Vestrheim til.

Hun mener at å bygge huset på denne måten har stor verdi.

– Det er mye kunnskap i å kunne snakke om hvordan huset et bygget, og for å videreformidle kunnskap om tradisjonelle byggeteknikker. I tillegg er det fint for oss å bruke den kunnskapen vi har i regionen, slik som med samarbeidet med Ryfylkemuseet.

Prosjektet har også fått mye pengestøtte noe som har gjort det mulig for dem å være kreative.

– Vi har fått en million fra Sparebankstiftelsen SR-Bank, også har vi fått en halv million fra Stavanger kommune til denne bygningen. I tillegg har vi fått en halv million til fra Sparebankstiftelsen SR-Bank til å ta muren her, så vi har et veldig bra budsjett.

[ Fastlegekrisen i Stavanger: Må ansette 40-50 leger i løpet av fem år ]

Markerer 50-årsjubileum

Vestrheim tror at grunnen til at de er villige til å investere i prosjektet er at det er en viktig formidlingsarena for regionen.

– Det har absolutt en stor verdi både for Stavanger og resten av regionen at gården blir renovert og at den kommer tilbake igjen til folket. Dette huset har vært litt utilgjengelig, men nå gjør vi det mer tilgjengelig, så vi håper at folk har lyst til å komme å bruke det.

I 2018 rehabiliterte de også det lengste langhuset på gården, så når gården markerer 50-årsjubileum neste sommer satser de på å ha to ferdig rehabiliterte hus å vise fram.

– Vi ser for oss at det kan få det ferdig til høsten, men så skal det innredes og slikt. Vi regner uansett med å være ferdig i god tid før jubileet neste år.