Bonde-protest i bygatene: – Vi er frustrerte

– Vi demonstrerer mot det fatale oppgjøret staten kommer med til oss bønder. Det er latterlig lavt, med tanke på den situasjonen bøndene er i – vi kommer på etterskudd inntektsmessig. Prisene har stått stille i mange år, mens tjenestene vi kjøper stiger voldsomt mye, sier Guttorm Gudmestad, leder av Rennesøy Bondelag, til RA.

– Skal vi ha et oppegående landbruk og få de unge til å satse på dette, må det være levelig og vi må ha gode betingelser. Sånn sett er jeg veldig skuffet over det staten kommer med, legger han til.

Tirsdag 4. mai ble det kjent at staten tilbyr en ramme på 962 millioner kroner i jordbruksforhandlingene. Det er langt lavere enn bøndenes krav på 2,1 milliarder kroner.

– Dette vil gi jordbruket mulighet for en inntektsvekst på 4,5 prosent. Økningen finansieres med økte bevilgninger over statsbudsjettet på 490 millioner kroner, og målprisøkninger på 400 millioner kroner, skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

[ Slik er mulighetene for sommerjobb ]

Bøndene er frustrerte

Norges Bondelag er ikke fornøyd. Allerede to dager etter at staten la fram sitt tilbud i årets jordbruksforhandlinger, torsdag 6. mai, var det klart at bondeorganisasjonene ikke ville forhandle.

– De startet forhandlingene, men kunne fort se at det ikke gikk – det var ikke starten på et jordskjelv i det hele tatt. Derfor valgte de brudd, og det er klart at det er delte meninger om det. Likevel tror jeg at bondestanden og grasrota er nokså samkjørte med ledelsen i bondelaget, sier Gudmestad, og legger til at de står sammen om det.

Som følge av dette går jordbruksoppgjøret direkte til Stortinget. Heller ikke her er det ventet at det vil være mer penger å hente i årets oppgjør.

Det er noen som ikke vil at vi skal tette inntektsgapet, slik vi er på jakt etter.

—  Guttorm Gudmestad

– Vi er frustrerte. Det er noen som ikke vil at vi skal tette inntektsgapet, slik vi er på jakt etter, sier Gudmestad.

– Det snakkes om at vi har fått kroner og prosenter det siste året, men når mine avløsere tjener mer enn meg er det noe som er helt galt. Vi har valgt dette selv, men skal vi få ungdommen til å overta gårdene våre og framtiden, så må vi legge mer til rette for dem. De er vi avhengige av, legger han til.

[ Reagerer på registreringssystemet for vaksinen – redd de uten norsk bank-ID glemmes ]

Hadde forventet bedre

Trond Joa, leder av Sola Bondelag, synes det er på tide å si ifra at bøndene ikke lenger finner seg i det han kaller sosial dumping og slavearbeid.

– Vi ønsker å produsere trygg norsk mat til norske forbrukere, og vi vet at vi kan produsere trygg og sikker mat med god kvalitet, sier han.

– Nordmenn vil ha norsk mat, og politikerne må se virkeligheten i øynene og høre på befolkningen, legger han til.

At store deler av bonde-Norge protesterte tirsdag mener Joa tyder på at mange er frustrerte.

Bønder er et fredelig folkeslag, og vi liker best å arbeide, men vi må signalisere at dette ikke er greit.

—  Trond Joa

– Bønder er et fredelig folkeslag, og vi liker best å arbeide, men vi må signalisere at dette ikke er greit. Vi hadde forventet noe bedre, men de følger ikke opp det de har lovet på Stortinget, sier Joa.

– De har lovet at vi skal få en inntektsutvikling og tette litt av inntektsgapet med tanke på sammenlignbare yrkesgrupper. Timelønnen vår er egentlig under minstelønn, så vi gjennomfører dugnad for norsk natur og norsk mat. Mye kan vi ta på egen kappe i og med at vi liker å arbeide, men det finnes grenser. Denne grensen begynner å overskrides vel mye, legger Trond Joa til.

Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten. De forhandler om jordbruksavtalen, som bestemmer hvilken pris bonden skal få til råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles. Jordbruksoppgjøret 2021 er det 71. i rekken. Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon blir oppfylt. Forhandlingene skal være ferdig 15. mai, og dersom bøndene og staten ikke blir enig innen 17. mai, er det Stortinget som vedtar hvor stort jordbruksoppgjøret blir.

[ Krever at muntlig eksamen avlyses ]