SUS får tre millioner til brystkreftforskning

Denne uken mottok forskningsgruppe for brystkreft ved Stavanger universitetssjukehus, med professor og forsker Håvard Søiland i spissen, tre millioner kroner fra Sparebankstiftelsen SR-Bank. Det melder Stavanger universitetssjukehus i en pressemelding torsdag.

– Det betyr enormt mye for Stavanger universitetssjukehus at vi har lokale aktører som Sparebankstiftelsen SR-Bank som bidrar på denne måten. Forskningen til professor Håvard Søiland og forskningsgruppen for brystkreft er unik i verdenssammenheng, og har stor betydning både nasjonalt og internasjonalt. Det er et komplekst og systematisk arbeid som tar tid, og derfor er det ekstra gledelig at vi har lokalt næringsliv som ser verdien av dette, sier administrerende direktør Helle Schøyen, i pressemeldingen.

Kreftforskning tar tid

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. I 2019 fikk 3726 kvinner brystkreft, og forekomsten er økende. Moderne diagnostikk og behandling av brystkreft blir stadig bedre, og nesten alle brystkreftsvulster kan opereres bort. Det spesielle med brystkreft er imidlertid at pasienten kan få tilbakefall opp til 25 år etterpå.

– Jeg er overlykkelig for at vi nok en gang får midler til brystkreftforskning. Oppgavene vi skal løse tar ikke ett år, det tar mange år, sier den erfarne brystkreftkirurgen Håvard Søiland.

Han setter stor pris på at Sparebankstiftelsen SR-Bank forstår at kreftforskning tar tid. Planene for hva midlene skal brukes til, er klare.

– Vi skal analysere blodprøver der pasienten har fått tilbakefall av brystkreft et sted i kroppen utenfor brystet, som vi på fagspråket kaller systemisk tilbakefall. Det kan være lunge, lever, skjelett eller hjerne. Da går vi tilbake i blodprøvene for å se hvor tidlig det går an å spore tilbakefallet pasientene fikk, sier Søiland.

Det kan forskerne gjøre fordi det i en periode på elleve år tas blodprøver hver sjette måned av 350 pasienter ved Stavanger universitetssjukehus, og årlige blodprøver av 800 pasienter ved Haukeland universitetssjukehus. Til nå har de fleste pasientene tatt blodprøver i fire til fem år.

Ønsker hyppigere oppfølging

– Nå ønsker vi å etablere en ny type oppfølging av brystkreftpasienter, som innebærer blodprøver så hyppig som hver fjerde måned. Vi håper at det kan gi varsel om et grytidlig systemisk tilbakefall, som bare kan oppdages med molekylærbiologiske metoder i blodet, sier Søiland, i pressemeldingen.

Pengene fra Sparebankstiftelsen SR-Bank kommer svært godt med for å kunne gjøre disse analysene. Og hvis dette gir resultater, mener Søiland at denne tilnærmingen kan overføres også til andre kreftformer.

Forskningsgruppen har et viktig samarbeid med forskere i Århus i Danmark. Ved å sammenligne prøver fra svulster i bryst og vev fra spredning blant 100 brystkreftpasienter, er det mulig å lage et kart over de genetiske forandringer som har skjedd i spredningssvulsten. Alle disse analysene foregår ved SUS.

– Dette vil vi bruke for å lage en liste over mulige genetiske forandringer som kan gjenfinnes i blodprøvene fra brystkreftpasientene våre på SUS, sier Søiland.

Sammen med forskerkolleger i Atlanta, Georgia i USA, gjøres det også dybdeanalyse av såkalt trippel negativ brystkreft. Det er en undergruppe av brystkreft, som rammer omtrent 15 prosent av pasientene. Mot denne krefttypen er det vanskeligere å finne treffsikker behandling. Det er professor Emiel Janssen som leder dette arbeidet fra SUS.

– Gjennom de ulike prosjektene i Norge og internasjonalt, supplerer vi kartet over det vi må lete etter i blodprøvene for å kunne avdekke tilbakefall tidligere, sier Søiland.

Forskningsprosjektet skal pågå i 11 år og vil gi over 500 000 blodprøveenheter som kan brukes til forskning. Søiland håper å utvide prosjektet til å vare i 20 år.