Nyheter

Oppgitt over at folk ikke viser hensyn til terapihestene

Foreldre løfter barna inn til hestene, folk mater dem med ting de ikke skal ha og river ned plakatene de setter opp. Nå har Helle Karin Bastad fra Firbeint terapi måtte sette strøm i gjerdet til terapihestene.

– Vi har lyst til å være en plass der alle kan komme og se på dyrene, men det har blitt et problem fordi folk tar seg friheter langt utover det.

Helle Karin Barstad er daglig leder i Firbeint terapi, og har fått tilbakemeldinger fra personer som har sett at foreldre løfter barna over gjerdet og lar dem løpe rundt hestene.

– De oppfører seg slik man ikke skal oppføre seg rundt dyr, og de kan som alle andre dyr bli redde om man ikke oppfører seg riktig rundt dem. I verste fall kan det skje ulykker, der både barn og hester kan bli skadet.

Det er ikke bare når hestene står ved turstien de har opplevd at foreldre har løftet barna sine inn til hestene.

– Nå hørte jeg akkurat at det har vært noen som har løfta barna inn i stallen, der vi både har hester og sauer som akkurat har fått lam, eller som skal få lam snart. Jeg er helt sjokkert over at foreldre gjør slikt.

Det er heller ikke første gang folk har tatt seg inn i låven. I fjor høst hadde noen tatt seg inn og sluppet løs to av hestene.

– En av dem fikk da tak i kraftfôr, noe som kunne fått fatale konsekvenser. Hester tåler ikke å få i seg for mye av det, og i verste fall kunne hesten ha dødd, legger hun til.

På grunn av dette måtte de sette opp hengelås på stallen.

– På grunn av brannsikkerhet er ikke det noe vi ønsket å gjøre, men vi hadde ikke noe valg.

Må ha et godt forhold til mennesker

Barstad påpeker at dette er hester som blir brukt i terapi, og at det derfor er ekstra viktig at de har et godt forhold til mennesker.

– Disse hestene jobber både med barn og ungdom, eldre og psykisk utviklingshemmede. Om hestene får negative opplevelser med mennesker går det ut over veldig mange.

Terapihestene betyr mye for mange, og Barstad forteller blant annet om eldre som har grått når hestene har kommet på sykehjemmet.

– Om hestene får et dårlig forhold til mennesker, kan vi kanskje ikke bruke dem i arbeid lenger, og det ville jo vært veldig trist både for oss og dem de jobber med.

De har også opplevd at ungdom har tatt seg inn til hestene og jaget dem.

– Ingen dyr skal utsetter for slikt, sa Barstad til RA den gangen.

Hestene kan bli syke

I tillegg til at folk går inn til hestene, er det også et problem at folk mater dem.

– Vi har funnet rester av mye rart der inne, alt fra frukt og grønnsaker til McDonaldspapir.

Hun legger til at hun regner med at det er godt ment når folk mater hestene, men at det likevel er problematisk.

– Den yngste hesten vår Tulla har vært dårlig i magen i tre uker nå, det er sannsynligvis fordi folk mater dem. Folk tenker at en gulrot går fint, men om alle tenker det, kan det fort bli for mye. De får alt den maten de skal ha hos oss, så de skal ikke ha mer, sier Barstad.

Hun legger til at de heller ikke skal mates med gress, selv om de spiser gress innenfor gjerdet.

– Når folk mater dem med gress fra hånden spiser de ukritisk, og det vokser en giftig plante rundt her, som hestene kan dø av om de får i seg.

I fjor ble føllet Tulla foreldreløs etter at moren Misty plutselig ble syk og døde.

– Vi vet ikke hvorfor hun døde, men vi kan ikke utelukke at det er på grunn av at hun har fått i seg noe hun ikke tålte.

Vil være tilgjengelige

Det har blitt satt opp plakater ved gården for å informere om at hestene ikke skal mates, men disse har blitt revet ned. At folk tar seg friheter har gjort at Barstad har måtte gjort flere tiltak, det nyeste tiltaket er strømgjerde.

– Det er veldig kjipt. Vi ønsker at hestene skal være tilgjengelige for folk. Vi er jo midt i byen, så det er kult at folk kan komme opp hit og oppleve dyr. I tillegg er jo Tulla kjendis siden hun har vært på barne-TV, så det er flere barn som kommer opp for å se henne. Hestene er til glede for så mange, og vi gjør alt vi kan for at de skal være tilgjengelige, så da er det kjipt når folk ikke respekterer oss.

Hun påpeker at dersom hestene skal være tilgjengelige må folk vise hensyn.

– De fleste vil jo hestene våre vell, og jeg vet at det er mange som bryr seg om dem. Det er flere som ringer meg om de ser at noe ikke er som det skal, og det setter vi veldig pris på.

Hun påpeker igjen at de fleste ikke har baktanker.

– De fleste vil jo bare godt, men det er de få som ødelegger for mange. Det er synd at disse gjør at vi må sette opp tiltak som går ut over alle andre, spesielt når vi vet at så mange bryr seg om dem.