Nyheter

Her får du båtplass

I februar 2020 kunne du få kommunal båtplass på dagen. Nå er pågangen enorm. Du kan få plass umiddelbart, men det koster.

Rennesøy/Lundvågen — Det er seks til åtte års ventetid for å kunne legge fra kai på egen båtplass i Hillevågsvatnet, og i Lundsvågen må du nå regne med tre eller fire år før båten kan fortøyes der permanent. Flere detaljer om pågangen i noen småbåthavner lenger ned i artikkelen.

Dersom du er villig til å tappe kontoen noe mer enn de årlige tusenlappene i båtplasser på kommunal grunn, kan du imidlertid få plass på dagen.

Her har vi ledige plasser, både for de minste og de største båtene.

—  Joar Gangenes, eier, Rennesøy Marina

– Ja, her har vi ledige plasser, både for de minste og de største båtene, sier Joar Gangenes, som sammen med nabo Knut Gangenes eier hver deres halvpart i Rennesøy Marina ved Østhusvik.

Årsleie: 22.800 kroner

Han legger ikke skjul på at det er dyrere å ha båten liggende i Rennesøy Marina enn i en småbåthavn på kommunal grunn i Stavanger, men trekker fram at båthavnen ligger nært noen av de fineste utfartsområdene i Ryfylke. Nå er det nær 250 båtplasser der, det kan bli aktuelt med utvidelse til 500 plasser.

Priser for leie og kjøp varierer naturlig nok med størrelse på båt og dermed på utrigger. En plass ved Østhusvik med 8 meter utrigger er listet opp med 153.000 kroner for salg, leieprisen er 13.600 kroner året. Det koster 9600 å ligge ved 6 meters utrigger, mens det koster deg 22.800 kroner årlig å ligge med de største båtene på en pir med 12 meters utrigger. Et kjøp av en av de største båtplassene vil koste 283.500 kroner, i tillegg til en liten årlig vedlikeholdsavgift.

Lundsvågen Båtforening, der innskuddet er 25.000 kroner, mens den årlige leieprisen per meter utrigger er langt lavere, har merket en formidabel økning i pågangen.

– Hvis du ringte meg i februar i fjor, fikk du vanlig båtplass på dagen. Nå er ventelisten jevnt over tre til fire år, sier daglig leder Frode Naustvik til RA.

d

Koronapandemien slo sterkt ut på etterspørselen etter båtplass enkelte steder.

– Folk skal ha sommeren hjemme i Norge, konstaterer den daglige lederen.

I Lundsvågen er det nå minst vanskelig å få plass til de aller minste båtene.

– De største, på 40–50 fot, er det vanskeligst å få plass til hos oss. Vi har båter på venteliste som strekker seg tilbake til 2003 og 2005 for båter i denne størrelsen, sier Naustvik.

– Flere små båter

I Hillevåg båtforening, som ligger nær Felleskjøpets anlegg, er det 23–24 båtplasser og nær 30 på venteliste.

– Det er vanskelig å anslå hvor lang tid det kan gå før du får plass. Det jeg synes å ha merket meg, er at det er langt flere små båter nå for tiden, i størrelsen 17–20 fot, og det merker vi på pågangen, sier lederen i foreningen, Jostein Vik, og peker på at hoveddriften er slipping, og båthavnen er ikke godt egnet vinterstid.

Konstituert seksjonssjef for park og natur i Stavanger kommune, Katarina Lütcherath, opplyser at de som ønsker båtplass må ta kontakt med de ulike båtforeningene, både de som ligger på kommunal grunn og de helt private. Her er det lenke til en oversikt over de båtplassene i Stavanger som ligger på kommunal grunn, men regn med dels lange ventelister.

– Båtforeningene på kommunal grunn administrerer selv ventelister og drift med utgangspunkt i et kommunalt minimumsregelverk, sier Lütcherath.

Kommunens rolle er på et overordnet nivå.

– Vi gir innspill ved områdereguleringer, og ønsker å ha godt tilrettelagte båthavner der HMS er ivaretatt og det er trygt å ferdes. Vi legger også vekt på at båthavnene er åpne for fri ferdsel, slik at alle kan oppleve båtliv på nært hold, sier Lütcherath.

Stavanger Motorbåtforening, som har 1131 båtplasser og på sist tilgjengelige oversikt hadde 2422 medlemmer, har lange ventelister for båtplass i Hillevågsvatnet.

– Situasjonen er nokså lik det den har vært de siste årene, med rundt 6 til 8 års ventetid, sier daglig leder Gro Hamre.

Medlemskap som passiv medlem i påvente av ledig plass koster 500 kroner årlig.

– En ny trend vi ser er at tidligere medlemmer søker seg tilbake og melder seg inn igjen. De har gjerne solgt båten, og vil nå kjøpe ny. Det kan være en effekt av koronaen, at de ikke kan reise for tiden, og da igjen ønsker seg båt, sier Hamre.


d




Mer fra Dagsavisen