Historisk søksmål

Nei til EU har gått til sak mot staten fordi organisasjonen mener Acer-vedtaket (se faktaboks) innebærer en så stor myndighetsoverføring til EU at Stortingets vedtak krever tre firedels flertall etter Grunnloven. Staten fikk medhold i at søksmålet skulle avvises i tingretten og lagmannsretten, men 1. mars 2021 avgjorde Høyesterett at søksmålet kan fremmes.

Saken er ført for retten av Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen fra advokatfirmaet Endresen Brygfjeld Torall (EBT) i Stavanger.

– Vi har jobbet med denne saken tilsvarende et kvart årsverk i delaktige timer, sier Brygfjeld til RA. Han viser til mange hundre timer i høyesterett, lagmannsretten og tingretten.

– Alt som angår av skuffelser, forventninger, bekymringer er sånn som ikke kan regnes i tid. Det er en plage man må leve med når man jobber en sånn sak. Det har vært mye arbeid. Det som har vært spesielt utfordrende er at juridisk sett dette er fullstendig upløyd mark. Vi satt i gang med et juridisk arbeid i skjæringspunktet melleom statsforfatningsjuss og sisvilprosess hvor det det var få holdepunkter fra før om hvilken retning man skulle gå. Det har preget alt arbeidet. Det er et ukjent område vi beveger oss på og da blir utfordringene større, og vi må dekke et bredere juridisk felt, forklarer Brygfjeld.

Han viser også til at det er utfordrende at motparten, regjeringsadvokaten, har et advokatkontor med et femtitalls advokater, med nærmest ubegrenset med ressurser.

– Hvorfor er det akkurat dere som har tatt denne saken?

– Vi er et kontor som har hatt mange forskjellige typer saker av den karakteren, som er litt spesielle. Vi har et vel et omdømme for å ha håndtert en del prinsipielle saker, som har litt større rekkevidde enn løsningen av den konkrete. Også har vi jobbet en del med EØS-problematikken, og gjennomføring av direktiv som har hatt betydning for arbeidsinnvandring. Vi har et omdømme som gjør at mange kommer til oss med den typen saker. Det er vi glad for, sier Brygfjeld.

Han tilføyer endelig at han er overrasket over at det både lokalt og i Oslo stilles spørsmål ved at det er mulig at advokater i Stavanger har håndtert denne saken.

– Advokater ved vårt kontor er jevnlig i Høyesterett – også med andre prinsipielle saker, vi har jevnlig saker i Arbeidsretten og vi har saker både i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og i EFTA-domstolen. Dessuten har vi vunnet fram med flere klager til ILO over Statens bruk av tvungen voldgift mot streiker. Dette er kanskje ikke normalt for et lite advokatkontor i sivilisasjonens randsone, men det illustrerer at man ikke nødvendigvis må til de store kontorene i Oslo for å få juridisk bistand, sier Brygfjeld.

[ Mer mat gir demenspasienter bedre funksjon ]

Gradvis utvikling

Brygfjeld mener avgjørelsen om at søksmålet kan fremmes gjerne kan kalles historisk, fordi den gir adgang til å reise sak til vedtak som har blitt gjort av Stortinget.

– Dette er en historisk avgjørelse i en juridisk ramme, da den går langt i å utvide adgangen til å ta prinsipielle saker til retten og det klargjør en del uklarheter. Avgjørelsen er også historisk fordi den gir sivilsamfunnet, med en organisasjon som f.eks. Nei til EU, muligheten til å gå til retten for å få prøvd rammen for en avgjørelse som ble tatt av Stortinget.

Han forklarer at det som nå er problemstillingen er å fastlegge rammene for at Stortinget skal kunne avgi myndighet til et EØS/EU-organ.

– Det kommer stadig nye ordninger hvor myndigheten flyttes over fra de nasjonale statene til såkalte byrå, og da slår EØS-avtalen inn slik at Norge også må være med på den ferden og avgi myndighet til uavhengige byrå. Det har skjedd over tid de siste 15–20 årene, og det er en gradvis utvikling med avståelse av myndighet som det er viktig å få avklart om ligger innenfor Grunnlovens rammer.

– Hva blir konsekvensene hvis Nei til EU vinner søksmålet? Hva skjer videre da?

– Det vet vi ikke enda. Vi er enda litt usikre på hvordan søksmålet skal se ut til syvende og sist. Utgangspunktet kan bli at Stortinget må ta stilling til Acer-saken på nytt. Først og fremst må de da ta stilling til hvilket flertall som kreves for å kunne ta inn Acer-ordningen i norsk rett. I neste omgang handler det om det kreves kvalifisert flertall, dvs. om det da er 3/4 flertall på Stortinget for et sånt vedtak, forklarer Brygfjeld.

– Den langsiktige konsekvensen er nok at Stortinget må være litt mer gjennomtenkt når det gjelder å innføre et sånt regelverk som kommer fra EU, oppsummerer han.

[ Flyttet 13 timer hjemmefra som 15-åring ]

Dette er Acer-saken

* EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators; Acer) ble grunnlagt 3. september 2009.

* Acer skal sikre et integrert energimarked i EU ved å harmonisere medlemsstatenes regelverk på dette feltet.

* Det er oppnådd enighet mellom EØS/Efta-landene og EU om hvordan EUs tredje energimarkedspakke, som er rettsgrunnlaget for Acer, skal tas inn i EØS-avtalen.

* Stortinget stemte i 2018 for at Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke.

* Nei til EU gikk til sak mot staten fordi organisasjonen mener vedtaket innebærer en så stor myndighetsoverføring til EU at Stortingets vedtak krever tre firedels flertall etter Grunnloven.

* Staten vant i både tingretten og lagmannsretten, men 1. mars 2021 avgjorde Høyesterett at søksmålet kan fremmes.

Kilde: NTB