Nytt politisk parti med utmeldte KrF-ere stiftes i Rogaland

Partiet Sentrum ble stiftet i fjor høst etter initiativ av forsvarsadvokat og tidligere Oslo Ap-byråd Geir Lippestad. De nødvendige 5000 underskrifter er samlet, Sentrum har lagt fram politisk plattform og stiller til høstens stortingsvalg.

Lørdag ettermiddag skal fylkespartiet stiftes, smitteverntrygt på Teams.

– For meg handlet utmeldingen av KrF om at jeg er homofil, og jeg opplevde rollen som leder av KrFs homonettverk som veldig krevende, sier Gaute Brækken, som er innstilt som leder av fylkespartiet, til RA.

Sentrums plattform vekket interessen for deltakelse på nytt.

– Da jeg så at partiet Sentrum hadde inkludering av LHBT-personer som en del av den politiske plattformen, fant jeg det veldig riktig å søke meg hit, sier Brækken.

LES OGSÅ: Tidligere KrF-nestleder går til partiet Sentrum

Støtte til Frp viktig

KrFs veivalg mot høyre ble også viktig for utmeldelsen.

– Jeg gikk ut av KrF da partiet ble med Frp inn i regjering. Motstand mot Sylvi Listhaugs Frp og Geir Lippestads tanker om et mer bærekraftig og inkluderende samfunn har vært viktig for meg, sier Brækken.

Han er innstilt som fylkesleder av en valgkomite ledet av Svein Helgesen, tidligere Rennesøy-ordfører for KrF og statssekretær for avdøde Jon Lilletun i Kjell Magne Bondeviks regjering.

Brækken opplyser at det er 73 medlemmer i Sentrum i Rogaland, og at det på landsbasis er anslagsvis 1000 medlemmer. Partiet ble stiftet 25. september i fjor.

– Over all forventning

– Starten har gått over all forventning, vi regner med å stille liste i alle valgkretser, og målet er å få inn minst én representant, sier Brækken.

Fredag formiddag var det 38 påmeldte deltakere til det elektroniske stiftelsesmøtet i Rogaland. På sakskartet står valg av leder, to nestledere, én representant for ungdomsorganisasjonen Unge Sentrum, som for øvrig har hatt sitt stiftelsesmøte i Rogaland, og fem styremedlemmer. Det skal også fastsettes vedtekter.

Brækken peker på at partiet rekrutterer bredt fra mange andre partier.

– Vi som er med har ulik bakgrunn og politisk erfaring, og noen er helt nye i politikken. Nå satser vi på å få med flere, og å dekke hele Rogaland. Arbeidet med å stille liste til høstens stortingsvalg er godt i gang, og et valgprogram er på vei, sier han.

Gro Skartveit, tidligere KrF-er og som Venstre-representant ordfører i Finnøy, er i tillegg til Helgesen blant de mer profilerte i Sentrums medlemsliste i Rogaland.

– Partiet vil ha en helhetlig politikk, med vekt på sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Vi vil ha en ny retning. Partiets hjertesak er et samfunn som inkluderer alle, sier Brækken.

LES OGSÅ: Partiet Sentrum har fått over 6.000 underskrifter

– Resultat av 2018-strid

Reaksjonene over det nye partiets inntog i fylkes tas med relativt stor ro av KrF-ere preget av lave galluptall.

– KrF-eres overgang til partiet er nok et resultat av den opprivende striden i partiet i 2018, som delte partiet på midten, oppsummerer Anne Kristin Bruns, leder i Stavanger KrF.

Maktkampen sto blant annet om veivalg i abortspørsmål mellom Kjell Ingolf Ropstad støttet av en mer kristenkonservativ fløy og daværende partileder Knut Arild Hareides og hans mer liberale tilhengere.

– Personlig hellet jeg litt mot Knut Arild Hareides ideer for partiet, selv om jeg ikke ønsket å skrote Erna, men kom til at jeg ville fortsette, og det er jeg glad for, sier Stavanger-lederen.

– Først litt trist

Bruns mener et større og sterkere KrF vil gi bedre resultater.

– Da jeg hørte om stiftelsen av partiet Sentrum, ble jeg først litt trist. Sentrum deler mange av KrFs saker og holdninger, og jeg tror vi kunne fått til mer for våre sentrale saker hvis vi fortsatt hadde stått sammen i stedet for hver for oss.

Hun tror ikke Sentrum vil medvirke til å sende KrF under sperregrensen på 4 prosent til høsten.

– Denne valgkampen er viktig for alle småpartiene, og jeg tror ikke Sentrums valgdeltakelse vil få store utslag; det vil være andre ting som blir viktigere for KrF i året valgkamp. Det er KrF som har den reelle muligheten til å få inn representanter; det er ikke realistisk at et nystartet parti som Sentrum klarer det. Sentrum blir nok ikke noen hovedmotstander for oss i valgkampen, sier Bruns.

Hun gleder uansett over engasjementet fra Sentrum.

– Vi trenger alt av politisk engasjement, utfordringen er at det er for lite engasjement fra bredere lag av befolkningen. Engasjement er viktig for demokratiet. Jeg ønsker Sentrum lykke til, og det mener jeg virkelig, sier Bruns.

– Bare i liten grad

Lokale KrF-ere gir i det hele tatt uttrykk for et avslappet forhold til Sentrum.

– En del av dem som brøt med KrF i 2018 kan vel tenkes å stemme på Sentrum nå, men jeg tror partiet bare i liten grad kommer til å påvirke KrFs oppslutning. Det skal mye til at Sentrum klarer å få en så sterk posisjon, sier KrFs gruppeleder i Stavanger, Henrik Halleland.

Den tidligere Finnøy-ordføreren regner med at de fleste av eget partis tradisjonelle velgere vil holde seg til KrF på valgdagen.

– Velgerne vet hva KrF står for, og jeg tror de vil gå for det trygge.

– Men hvis Sentrum får en oppslutning opp mot én prosent på landsbasis kan det være den faktoren som fører KrF under sperregrensen?

– KrF har alltid hatt en utfordring med fløyene, på høyrefløyen har vi partiet De Kristne, som også har ligget på mellom 0,7 og 1 prosent i oppslutning, sier Halleland,

Han peker på at FNs bærekraftsmål og avvikling av oljesektoren i løpet av 15 år er sentralt i Sentrums politiske plattform.

– Her får de konkurranse av MDG, som fikk en stor velgergruppe etter miljøbølgen. Avviklingen av oljeutvinning i løpet av 15 år også er vel det mest ytterliggående i norsk politikk, sier Halleland.

LES OGSÅ: Geir Lippestad blir frontfigur i nytt parti

– Alvorlig situasjon

Leder for KrFs fylkestingsgruppe, Solveig Ege Tengesdal, er klar på at de lave meningsmålingstallene gjør situasjonen alvorlig.

– KrF er i en veldig alvorlig situasjon som jeg tror alle i partiet kjenner på. Vi må gjøre en god jobb hver dag fram til valget for å komme oss godt over sperregrensen, sier hun.

Hun mener KrF fremdeles er til å kjenne igjen også etter utfallet av 2018-striden.

– I striden i 2018 gikk KrF fra å bli omtalt som gult til å bli omtalt som et parti med røde og blå fløyer. Jeg har politisk erfaring fra 1995, KrF har vært med meg siden ungdommen, og jeg kjenner fremdeles godt igjen partiet vårt.

Hun peker også på at KrF nok vektlegger det kristne verdigrunnlaget sterkere enn Sentrum.

– Vi må være tydelige på at KrF er partiet med det kristendemokratiske verdigrunnlaget. I motsetning til Sentrum er KrF veldig tydelige på den kristendemokratiske profilen, sier Tengesdal.

Sentrum er som KrF positivt innstilt til å ta imot mange flyktninger.

– Det ser ut som Sentrum ønsker å ta imot flere flyktninger og innvandrere enn KrF. Jeg opplever at vi som parti har levert med å ta imot 3000 kvoteflyktninger og fått et styrket bistandsbudsjett, men det ser ut som Sentrum ønsker å gå lenger, sier hun.

Den tidligere fylkesordføreren ser at KrF må se til begge sider i det politiske landskapet.

– KrF utfordres fra flere kanter, også med partiet De Kristne som henter stemmer fra den mer konservative delen av velgergruppen, påpeker hun.