Nyheter

– Vi trenger en holdningsendring

Lønnsgapet er redusert med fire kroner på 20 år, med dette tempoet må vi minst 50 år fram i tid før vi har full likelønn i Norge, mener Mimmi Kvisvik.

Av Martin Simenrud

Kvinner tar nå mer høyere utdanning enn menn. Likevel tjener kvinnen fortsatt mindre. På den andre siden opplever menn lavere representasjon i arbeidsmarkedet. Men arbeidsmarkedet mangler riktig kompetanse. Hva skjer? 
Eirin Sund, regionleder i LO Rogaland, mener at vi trenger en holdningsendring.

– For verdiskapning i samfunnet er håndverkene og det yrkesfaglige like viktig som doktorene, legene og advokatene.
Hun mener at vi må rigge utdanningsinstitusjonene våre slik at nåværende og kommende generasjoner blir tilbudt opplæring og gitt den kompetansen som næringslivet og samfunnet etterspør.

– Hvis alle skal være professorer, doktorer og advokater, hvem i alle dager skal få samfunnet til å gå rundt, spør Sund.

Onsdag kom oppdaterte tall på inntekt fra Statistisk Sentralbyrå. I 2019 tjente kvinner 70 prosent av det menn gjorde. Den store forskjellen kommer av at inntekt som begrep er mer omfattende. Her inkluderes blant annet kapital- og stønadsinntekt. Om vi ser på gjennomsnittlig aksjeutbytte fra 2019, mottok menn over fire ganger så mye som kvinner.

På LOs representantskapsmøte tirsdag snakket Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen, om lønnsgapet.

– Ved årtusenskiftet tjente kvinnen 83,50 kroner av mannens hundrelapp, i dag tjener kvinnen 87,50 av det mannen tjener. Lønnsgapet er redusert med fire kroner på 20 år. Med dette tempoet må vi minst 50 år fram i tid før vi har full likelønn i Norge.

8. februar kom Statistisk sentralbyrås ferske statistikk om lønn. Blant SSBs kategoriserte «3-siffer» yrker, som beskriver den nest mest detaljerte yrkeskategorien. Her vil du finne statistikk over totalt 119 yrker. I de aller fleste tjener menn i snitt (etter «månedslønn») mer enn kvinner.

Totalt tjener kvinner mer enn menn i seks av yrkesgruppene. Blant disse ligger kun én av gruppene over landsgjennomsnittet for månedslønnen. Hva ligger bak?

Flest kvinner

Hvor det tidligere var menn, er det nå flest kvinner som tar høyere utdanning. Ved forrige opptak var 69 prosent av søkerne til medisinutdanning kvinner, 61 prosent kvinner til juss og 66 prosent kvinner til samfunnsfag. Det viser tall fra Samordna Opptak. Kvinner søker seg derimot ikke bare oftere til prestisjefylt utdanning, men oftere til høyere utdanning generelt.

Kun noen få kategorier har menn som flertallet av søkerne, hvor disse inkluderer informasjonsteknologi og tekno- og ingeniørfag. I 2020 representerte menn 83 prosent av landets ingeniører. På den andre siden representerte kvinner 87 prosent av landets sykepleiere. Til tross for at lønnsforskjellene minsker finner vi betydelig kjønnssegregering i arbeidsmarkedet.

Seniorrådgiver Håkon Grini, som jobber med lønnsstatistikken til SSB, forsøker å forklare effekten på arbeidsmarkedet vi er vitne til.

– Selv om kvinner nå kommer inn med høy, fersk utdanning, tar det tid før man bygger seg opp en karriere. I starten av en ny karriere bidrar kvinnen til å holde gjennomsnittet på lønn nede. Det tar gjerne 20 til 40 år før man får se full effekt av nye generasjoner inn i yrket.

– Når unge nyutdannede kvinner mellom 25 og 30 år starter karrieren, begynner de ikke på topplønn, sier Grini til RA. 
Tallene om lønn viser altså ikke hele sannheten. Kvinner vil trolig stå sterkere i framtiden, forutsatt at utdannings-trenden fortsetter. Man kan samtidig lure på hvordan situasjonen se ut innen 30 år. Hvordan vil representasjonen til menn i arbeidslivet være?

LES OGSÅ: – Kvinner er korona-tapere

Arbeidsmarkedets framtid

Onsdag 10. februar publiserte Aftenposten en artikkel som omhandlet økonomi og likestilling de siste 40 årene. Der kommer det fram at andelen i jobb blant menn har sunket fra nærmere 80 prosent i 1980, til i overkant av 70 prosent i dag. I samme periode har det forekommet en reduksjon også for kvinner, dog i mindre grad, og kjønnene er nærmere hverandre.

Det store spørsmålet er hva som har ført til at menns representasjon har sunket i så stor grad. Noe av spørsmålet kan besvares med at flere menn blir uføre. Automatisering og digitalisering har samtidig utviklet seg betydelig siden den gang, og menn er i mye større grad representert i yrkesfagene, som påvirkes av utviklingen.
Likevel har det vist seg at automatisering ikke nødvendigvis medfører tap av arbeidsplasser, men krever fornyet kompetanse.

Fakta:

  • I april 2020 søkte 89.473 kvinner høyere utdanning, mot 61.311 menn.
  • Flere søker seg nå til yrkesfag enn studieforberedende første år på videregående.
  • Sammenlignet med året før er det en økning i antall som søker til yrkesfag.
  • Flere jenter søker seg til de mannsdominerte utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, og teknikk og industriell produksjon.
  • Studiespesialisering er fortsatt desidert størst.
  • I årene som kommer vil Norge ha for få med yrkesfaglig bakgrunn.
  • Framskrivingene viser høyere vekst i arbeidsstyrken enn i forventet etterspørsel for en rekke fag på bachelor- og masternivå.
  • Færre har utdanning på videregående nivå enn før.

LES OGSÅ: Solgt før visning: 900.000 kroner over prisantydning

Overakademisering

Trond Andresen, førsteamanuensis i kybernetikk ved NTNU, forsker på automatisering, sysselsetting og framtidssamfunn. Han sier det er helt uunngåelig at arbeidsplasser vil gå tapt, og at vi må tilpasse oss.

– I Norge har vi det jeg vil kalle for en overakademisering av yrkeslivet. I Sveits lærer man folk yrkesferdighetene man trenger for å beherske hypermoderne teknologi og infrastruktur. Min kritikk går mot myndighetene som ikke tar grep. Han viser til et prosjekt om lyntog i Norge, som Stortinget skrinla i 2012. Prosjektet ville muliggjort togreise mellom Oslo og Norges største byer på to og en halv time.

Han bruker skrinleggingen som et eksempel på myndighetenes manglende ønske til å investere i automatisert teknologi og kompetanse. Hvert år utfører NHO et kompetansebarometer. Siste måling viste at seks av ti av NHOs bedrifter i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov.

Særlig er det etterspørsel etter arbeidskraft med bachelor- eller mastergrad. Andresen innvender at mange slags høy utdanning ikke betyr bedret produktivitet, med mindre arbeidsinnsats for samme resultat. Det er primært teknologisk kompetanse det er nødvendig å utruste befolkningen med, understreker han.

Regiondirektør i NHO Rogaland, Tone Grindland, mener vi må være klar over prosessen.

– Automatisering er noe som kommer uansett, her gjelder det å finne et forretningsrom rundt det. Dette gjelder nok ikke bare yrkesfag, men alle som skal være i arbeidslivet.