Stavanger-mann mottok demensforskningspris

Det skriver Nasjonalforeningen for folkehelsen i en pressemelding.

Nasjonalforeningens pris for demensforskning deles hvert år ut til en forsker som har utmerket seg innen demensfeltet. I juryens begrunnelse står det blant annet følgende om årets vinner:

– Nasjonalforeningen for folkehelsens Demensforskningspris 2021 går til Ole Andreassen, overlege og professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo. Andreassen er en pioner innen demens molekylærgenetikk og har bidratt til flere gjennombrudd de siste år i forståelsen av genetiske årsaker til demens, og Andreassens forskningsgruppe har hatt en sentral rolle i arbeidet med å identifisere risikogener for demens og Alzheimer’s sykdom samt andre aldersrelaterte sykdommer.

I et intervju med Nasjonalforeningen for folkehelsen sier Andreassen at ny kunnskap om gener kan gi håp om personrettet behandling av demens.

– Man trodde jo at kreft var umulig å behandle, men forskning førte frem.

Professoren har i flere år vært spydspiss i det banebrytende arbeidet med å kartlegge genetisk risiko for demens. Basert på innsamlede data fra over 25000 personer i Norge, har han undersøkt millioner av gener og oppdaget omtrent 30 genvarianter for Alzheimers sykdom.

LES OGSÅ: Stavanger: Kan sette 18.000 doser i uken, men når det skjer er usikkert

Forebygging er viktig

Videre i intervjuet med Nasjonalforeningen for folkehelsen står det at Andreassen og internasjonale forskerkollegaer gjør stadig nye funn i store databaser, både av gener som gir risiko og gener som beskytter. Mye tyder på at et stort antall, kanskje over 60 genvarianter, er knyttet til Alzheimers sykdom. Det betyr at forskerne ved å studere genmateriale vil kunne forutsi om og når noen vil utvikle Alzheimers sykdom.

– Selv om vi i dag har funnet genetisk disposisjon for demens, betyr det ikke at det hjelper å teste seg. Det er mulig å sende inn en prøve til et laboratorium i USA, men dette er ikke noe vi anbefaler, sier Andreassen i intervjuet

Han forklarer at slike tester er fremdeles for usikre og vil kunne gi unødig bekymring. Men kunnskapen om genetisk risiko vil være avgjørende den dagen man finner medisin. Da handler det om å begynne behandling tidlig nok.

– Den dagen du kontakter fastlegen med symptomer på demens, vil det kunne være for sent å behandle, hvis nerveceller allerede er skadet. Hvis cellene er døde, vil ikke medikamentene virke. Døde hjerneceller kan ikke gjenopplives, sier han til Nasjonalforeningen for folkehelse før han legger til:

– Det viktigste man kan gjøre i dag, er å forebygge. Vi vet at på befolkningsnivå kan 35 prosent av demenstilfellene forebygges. Så dersom det blir avdekket genetisk risiko, vil forebygging og livsstil være det viktigste å ta tak i så lenge det ikke finnes effektive medisiner mot demens.