Nyheter

Ta debatten der den hører hjemme. I demokratiet

KRONIKK: Sosiale medier er ikke laget for å ivareta samfunnets behov for åpenhet og fellesskap.

Av: Roar Houen. Vararepresentant til kommunestyret og utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog, V.

Stadig trues og stadig diskuteres ytringsfriheten vår. Vår rett til å ytre oss. Den er selvsagt ikke uten begrensninger, men innenfor samfunnets regler og normer, har vi retten til å si hva vi vil og på hvilken plattform vi vil.

Den politiske debatten er åpen. Åpen for publikum og åpen for de ulike debattantene. Kun unntaksvis blir en politisk debatt ført for lukkede dører. Dette sikrer borgerne innsikt i saken og grunnlaget for det endelige vedtaket. Denne åpenheten er en av demokratiets byggesteiner. Her sikres innsikt i hva som bestemmes og hvordan de folkevalgte tar vare på sitt verv som folkevalgt. Som vaktbikkje, med særlig ansvar for å følge med på dette, har vi en fri og uavhengig presse. Den 4. statsmakt som med trykkefrihet og ytringsfrihet tolker, informerer og tilgjengeliggjør innsikt i politikken. Alle som har makt i vårt samfunn skal passes på, ingen kan bestemme noe uten at andre kan overprøve beslutningen.

Mange politikere er veldig aktive på sosiale medier. Her skal velgere beholdes og vinnes. Egne og partiets saker og meninger skal frontes, politiske motstandere skal stilles til veggs og gjerne avkles som uvitende og uopplyste. Kommentarfeltene fylles opp av en lang rekke mer eller mindre seriøse innspill, lettvinte verbale krumspring og evigvarende programfestet uenighet. Vi har alle sett at en hel nasjon tilsynelatende kunne styres via Twitter, og meningene er mange om at Trump ble utestengt fra de største sosiale mediene. Han hadde da uansett gått langt over streken for hva disse kunne akseptere fra den amerikanske presidenten.

Trump er med sitt høye antall Tweets og ikke minst alle sine løgner på mange måter et absurd speilbilde av oss selv, og som et magisk speil skinner han sterkere enn det lyset han reflekterer. De fleste av oss er uenige med Trump og finner mange av hans utsagn forkastelige, men likevel gjør vi i vår målestokk som han. Vi styrer, debatterer, legger feller, latterliggjør og løfter fram saker og personer. Hele og halve sannheter. Vi velger hvilken del av fortellingen som skal fortelles og med hjelp fra våre støttespillere bygges det et reisverk rund ytringene slik at den står tilsynelatende støtt. Til glede for sympatisører og forargelse for andre. Vi roper høyt om de andres ekkokammer, men ser ikke ut til å tenke særlig over at vi står i et selv. Med hjelp av algoritmer siles informasjonen vi får, hvilke av våre venner som dukker opp i feeden, alt tilpasses hvem og hva Facebook eller Twitter ser at vi aller helst vil være. Dette er ikke en åpen demokratisk meningsutveksling. Dette er brød og sirkus for alle som vil være med. Dette er fordummende, ensrettende og polariserende.

Det som er helt sikkert, og som Trump så til gagns har bevist, er at demokratiet, folket, innbyggerne, er den store taperen. Meningsutvekslingen tas ut fra de etablerte offentlige foraene og inn i et utall av innlegg og kommentarer i en uoversiktlig skog av nettsteder eller profilsider. Her er det faktisk helt umulig å følge med for den som ønsker å være oppdatert og deltakende i samfunnet vårt.

Mange politikere har god vilje og høy moral og bruker Facebook, Twitter og andre sosiale medier for å fortelle om dette. Da snubler de i dørterskelen spør du meg. Politikk skal vedtas i utvalg og i møter, ikke med kranglekraft og retoriske grep på nettet. De angriper og forsvarer tilsynelatende alt utenom de ekte demokratiske rommene. Disse forlater de til inntekt for klikk og likes og den gode lyden i ekkokammeret. Der hvor de kan sole seg i glansen, forsvare sin egen fortreffelighet og sitt suverene politiske overblikk. Der kan de få heiarop på symbolpolitikk og lade kanonene til neste runde.

Vi politikere må selv velge hvor vi tar diskusjonen. Det er vårt ansvar. Skal vi krangle fra oss på Facebook, bygge argumenter og allianser der slik at når vi til sist kommer til kommunestyret så er debatten i realiteten over? Det som borgerne da får se og som refereres i nyhetsmediene, er et ordskifte der resultatet er gitt og ingen egentlig følger med på. Utfallet er klart og tapere og vinnere er for lengst kåret. Heller enn dette må vi våge å stole på det som over lang tid er bygget opp for nettopp å ivareta demokratiet vårt.

Sosiale medier er utro partnere som har sine egne klare agendaer. Jeg tror faktisk ikke at sosiale medier er laget for å ivareta samfunnets behov for åpenhet og fellesskap. Det er de ikke egnet til. Så derfor: Ta debatten der den hører hjemme. I demokratiet.